Hopp til innhold

Flyktninger i Middelhavet ble Årets bilde

Espen Rasmussen tok årets beste norske pressefoto i fjor. Men også bildet som endte på 2. plass i nyhetskategorien av en død terrorist på fortauet etter Charlie Hebdoe-terroren, vil gjøre et sterkt inntrykk på mange.

Årets bilde 2015
Foto: Espen Rasmussen

Se alle prisvinnerne i kåringen av Årets bilde i billedgalleriet over. Vi advarer mot sterke bilder.

VGs Espen Rasmussen er mannen bak det som er kåret til Årets bilde. Hans bilde av to båtflyktninger som forsøker å få tilbake varmen med å pakke seg inn i varmefolier på den greske ferieøya Lesvos imponerte juryen.

– Årets bilde har noe ikonisk over seg. Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid, heter det i juryens begrunnelse.

De mener at bildet har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri.

– Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand.

Vakkert og vondt

Rasmussen sier til NRK at han er enig i at bildet er litt vakkert også i en historie som er ganske vond.

– Jeg er opptatt av å finne noe som ikke bare er død og elendighet, men også finne de fine øyeblikkene i sånne historier. Uansett hvor man reiser i verden har mennesker en utrolig evne til å overleve og komme seg videre. Jeg håper at bildet er like mye et symbol på det som på selve flyktningkrisen, sier han.

– Er det vanskelig å ta bilde av folk som befinner seg i sitt livs vondeste situasjon?

– Nei, jeg føler det er viktig å gjøre. Hva hadde nordmenn visst om dette om det ikke hadde vært media til stede? Det er min oppgave å være til stede og beskrive hva som skjer og prøve å fortelle om følelsene til disse menneskene, sier Rasmussen.

VG-fotografen tok hjem ikke mindre enn fire priser, i tillegg til å bli utropt til Årets fotojournalist. Espen Rasmussen er en tungt dekorert fotograf, og også under fjorårets prisutdeling ble han kåret til årets fotojournalist, og vant også to andre priser for sine bilder.

Flyktningkrisen preget

Vinnerbildet hans pekte seg ut blant et utvalg av 3.500 innsendte bidrag. Flere av de premierte bidragene tok for seg strømmen av flyktninger til Europa.

Helge Mikalsens bilde av den drepte terroristen Amedy Coulibaly i etterkant av Charlie Hebdoe-terroren i Paris vil også være sterk kost for mange.

Frilanser Anders Sømme Hammer tok hjem en andreplass i videokategorien for beste dokumentar/serie. Det gjorde han for reportasjen «Fra Veitvet til IS-fronten», som ble laget for NRK og sendt på «Brennpunkt».

Hosheng Kerkuki (24) reiste i januar 2015 fra Veitvet til Irak for å kjempe mot den fundamentalistiske bevegelsen IS. Hvorfor gjorde han det? Hva er det som får unge menn til å dra fra fredfulle Norge til krigsområdene? Brennpunkt fulgte den unge norsk-kurderen i en måned ved fronten utenfor Kirkuk i Irak der han havnet i voldsomme kamper for et fedreland som han er villig til å ofre sitt liv for.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)