Det som skiller den fra andre filmer som er den tredje i en serie, er at alle de tre i Pirates-serien er regissert av samme mann.
Filmatiseringen er så flott at den burde vært brukt på en bedre historie. Etter nesten tre timer med ”Pirates of the Caribbean 3” er jeg ikke sikker på hva den handler om, egentlig.
Usikkert hva de slåss for
Den begynner i Singapore og fortsetter innefrosset i et polart landskap, hvorfra både skuta og handligen bringes videre på krabberygger gjennom et ørkenlandskap og frem til en sydhavsstrand. Og da er det gått vel en halvtime.
Deretter slåss menn og kvinner på havet noenlunde sammenhengende i to og en halv time. Det er en slags romantikk i bildet, men det er ikke den de slåss for.
Forbi verdens ende
Filmen befinner seg langt unna den tradisjonelle ”snart er skatten vår”-historien. Den er i det hele tatt ikke svært opptatt med pirat-temaet. Og den befinner seg i svært liten grad i karibiske områder. ”At Worlds End”, heter filmen. Handlingen går forbi verdens ende, skuta kullseiler og fortsetter på reversen av jordskiva.
Skikkelsene, det er forferdelig mange av dem, er dels mennesker, dels halv-mennesker og halvt sjøfyr, eller koralrev eller svaberg med ru eller tangklyser … og alle snakker engelsk. Stellan Skasgård er sjøstjerne.
Slitte morsomheter
Noen masker er skrekkelig gode. Andre minner for mye om gummierte fantasiskikkelser i andre filmer.
Filmen hører snarere hjemme i fantasi-genren enn i humorklassen som de to foregående Carebbean-filmene har vært assosiert med. Morsomhetene er svært slitt nå i den tredje.
Eventyrlig visualisert
Men fantasien er eventyrlig visualisert. Bildene er vakre. Fargene og stemningen og utsnittene og klippene, gjør illusjonen naturlig… nesten. Mange motiv er nydelig designet. Og den digitalt tilvirkede dramatikken går utenpå det meste. Digi-volden også. Det er bare så altfor mye av den.
Og så er muikken til Hans Zimmer for voldsom. Pompøsiteten motvirker humoren. Tre timer dere…. puhhhh.