Jonny Halberg
Flommen
Kolon 2000
Visst handler Jonny Halbergs bok om en flom – en helt ekte norsk flatbygdsflom der regn og forsommeraksellerert smeltevann blåser elvene opp til rasende vannkanoner mellom morenerygger og bygdelag lagt på leirgrunn.
Nedgravd elendighet
Mest er allikevel flommen den begivenheten, trusselen om katastrofe, som fokuserer bokens drama, tvinger frem kjernen – den gørr og elendighet som har ligget og gnagd i menneskene i årevis. Siden krigen. Siden Robert Gjørstads far døde for tretten år siden.
Robert Gjørstad og Stein Ove Sands. Vekselvis forteller de – i rykk og napp – fra hver sine ståsted. Robert, den knapt tretti år gamle sønnen driver farsgården Gjørstad i broren og odelsgutten Hugos fravær.
Stein Ove Sand er politimannen, en gang trommeslageren, som fikk den gjeveste dama, og som trassig og halstarrig og tross Roberts forakt har forsøkt å hjelpe Robert og familien hans etter farens død – da Hugo rygget på ham med traktoren.
Robert er en kranglefant; han drikker, bråker og herjer når det passer seg, men er like fullt limet i den skjøre familien – en noe spesiell mor, den stumme broren Jonny og den seksten år gamle søstern Nina – hun som oppfører seg rart og har et eller annet på gang – ute om kveldene.
Fandenivoldsk og kjærlig
Robert forteller fandenivoldsk og hardt, med et svart selvironisk flir som ikke klarer å skjule omsorgen for de han er glad i.
Det er lenge siden jeg har lest en tekst der den underliggende fortellerstemmen er så sterk, klar og nærgående som hos Jonny Halberg i «Flommen».
Fortellingen kastes fremover av en prosa som konkret, hardt og stinn av innhold tvinger leseren inn i en virkelighet det ikke nytter å forlate før det hele er over. Og knapt nok da.
Mønsteret av en stor tekst
Hva denne langt på vei unike stemmen består i, er vanskelig å sette fingeren på, men noe har det med novellisten Halberg å gjøre. Gjennom hele denne svært sterke romanen kan leseren se mønsteret av en stor tekst som nitid er bygget av mange små, novellelignende brokker.
Dette er bygd og bygdeby i essens, det er svart og menneskelig så det holder.
Om «Flommen» blir en stor suksess, er det inderlig fortjent og jeg skal for en gangs skyld ta hatten av for så vel rettferdigheten som det lesende publikum.
Leif Ekle
Sendt i Kulturnytt, NRK P2 1. november 2000
Bearbeidet for nett av Christopher Grøndahl