
Flom i Overhalla i Nord-Trøndelag. Foto: NRK
Det finnes mange grunner til at vi kan få flom. Det vanligste er at vi får et kraftig regnvær. Regn over en lengre periode kan også føre til flom. Planter og trær trenger regn for å vokse, men for mye vann er ikke bra. Kommer det for mye vann, klarer ikke jorden ta alt til seg.
Flom er også vanlig om våren når det begynner å bli varmere i været, og snøen smelter. I Norge pleier ikke snøsmelting gjøre så mye skade alene, men hvis det regner mye i tillegg, kan flommen gjøre store skader.
Kan flom være noe positivt?

Flom kan fylle opp vannmagasinene våre. Foto: NRK
Flom kan også være en god ting. Elver fører med seg gjørme og slam som gir jorden ny næring. Flommer elven over, kan den gi god næring til områder som ligger like ved.
I det gamle Egypt flommet elven Nilen over en gang i året. Egypterne trodde dette var en gave fra gudene siden jorden fikk ny næring fra flommen. Noen år kom ikke flommen, da trodde egypterne at gudene var sure på dem.
I Norge kan også flommene om våren gi oss noe positivt. Den kan fylle opp kraftverkenes vannmagasin slik at de har nok vann til å produsere strøm til oss.
Noen fakta om flom
* Mens Norge kan ha opptil 200 mm nedbør på ett døgn, er det flere steder i tropene målt over 1.000 mm.
* Den største flomulykken som har rammet Norge i historisk tid, er den beryktede Storofsen i juli 1789. Den skyldtes lang tids regn etter en sen teleløsing, og rammet særlig Gudbrandsdalen og Østerdalen. I alt omkom 68 mennesker.
* En av de verste flommene i Øst- og Sørøst-Asia inntraff i Yangtsekiang i 1931, da fire millioner mennesker omkom, de fleste av sult etter at risavlingene ble ødelagt.