Like sikkert som at sommeren eksploderer i tindrende sol langs Oslofjorden, er det revypremiere med trioen Trond Hanssen, Geir Morstad og Simon Andersen på Hotel Wassilioff i Stavern. Og like tradisjonelt har de medbringende ny dame. Der typiske revyjenter har ruvet før, har de år tatt med en slitesterk popdronning.
Revydronning i godt selskap: Inger Lise flankert av Simon Andersen og Trond Hanssen (Foto: Arne Daniel Skalmeraas)
Inger Lise med trøkk
Årets feminine innslag heter Inger Lise Rypdal. Denne Toten-pratiotiske solstrålen har lang fartstid og skikkelig trøkk. Hun viser seg å være allsidig både som gjøgler, og et flott musikalsk pluss til forestillingen.
Kommer man til Stavern må man ikke forundres over at noen av numrene er lokale, man spøker med ting som typisk for distriktet, men aldri slik at tilreisende revyhungrige gjester måper og ikke fatter poengene.
Magiske Trond Hanssen
Det musikalske tonefølget består ganske enkelt av Trond Hanssen bak sitt piano, men tro endelig ikke at det skaper noe savn. Det er nesten magisk hva den karen får ut av sine 64 tangenter. Men om Hanssen skal forgylles så er det også fordi han skriver så fengende musikk, og det til egne tekster. Nesten to tredjedeler av revyen kommer fra hans egen vittige og elegante penn. Her snakker vi om revyperler.
Ta bare nummeret helt i begynnelsen av revyen: ”Hundre år på hundre sekunder”, et ellevilt stykke slapstickhumor der man pløyer 100 år med norgeshistorie siden unionsoppløsningen. Et festfyrverkeri i rødt, hvitt og blått. Deretter er revyen heldigvis blottet for hundreårsfeiring - så elegant går det an å avfeie hundreårshysteriet.
Parodi på Reiseradioen
Riktig nok skal ikke Trond Hanssen påberope seg å ha skrevet Reiseradioens kjenningsmelodi ”Kid from the red bank” - det har Neil Hefti gjort - men teksten, og solide knespark til dette sommerens heftigste radioprogram de står Hanssen for, og hele ensemblet får det til å swinge.
Sammen med Øyvind Angeltveit har Hanssen skrevet en absurd og morsom hyllest til en kjempe som gikk gjennom landet. Guttas forminskede Skomvær–kor er verdt turen til Stavern alene.
Usunn fjord-idyll
Kjetil Bjørnstad hadde neppe forventet at hans romantiske ”Sommernatt ved fjorden” skulle kunne tolkes slik Inger Lise Rypdal gjør det, varmt og vakkert, men i dyp kontrast til en rapport om et skikkelig sjøslag med utallige usunne substans–inntak fra dem i båten. Tekst Hanssen og Jon Niklas Rønning.
Og så Hanssen igjen, i et ettertenksomt nummer der Midtøsten dukker opp på en overraskende måte via en kar fra Tjølling. Og nummeret som følger: ”Gud signe vårt dyre fedreland” vil mange nikke gjenkjennende til.
Kunsten å bli idol
Så kom det nummeret Inger Lise Rydal bare måtte gjøre. Et festlig sammendrag av den serien med slagere hun har hatt, dog til Trond Hanssens musikalske mishagsytringer, men hva hjelper det når Simon og Geir er ihuga Inger Lise–groupies. Visen ”Kunsten å bli idol” er nok en betimelig tankevekker om dette fenomenet, og her dukker Geir Morstad opp, ubetalelig som Tor Milde. For en typegestalter!
Alvor og nabomobbing
Alvor igjen, kjendisstoffet som fortrenger de viktige nyhetene i avisene. De kjempet en krig. En Jan Eggum – melodi til en glimrende tekst av Jon Niklas Rønning, et nummer VG og Dagbladet burde se grundig på før neste forside.
Helt til slutt skulle nabobyen Larvik kjølhales og mobbes, og med større kjærlighet og intelligens kan neppe naboer
tas rotta på. Stor revykunst med overraskende poenger.
Råsterk åtte og en halver
Det kan jo virke som om denne forestillingen er helt feilfri, men vi har bare ikke i sommersolen lyst til å dvele med et par kløndige små feilskjær. Rune Alstedt har lyst til å våge seg på å gi en nier, mens Andreas Diesen ender på en råsterk åtte og en halver!