Hopp til innhold

Krever informasjonsblokade hevet

Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ) fordømmer angrepet på skipene som var på vei til Gaza med humanitær bistand. Ombord i konvoien er et tyvetalls journalister.

Mavi Marmara
Foto: POOL / Reuters

Føderasjonen skriver i en pressemelding at de reagerte «med sjokk på nyhetene om de brutale angrepene på sivile, journalister inkludert, fra israelske styrker under angrepet på båtkonvoien som prøvde å bryte militærblokaden av Gazas kystlinje».

– IFJ ber om en rask og omfattende internasjonal etterforskning av hendelsen og for at informasjonsblokaden skal heves.

Ifølge IFJ skal rundt 20 journalister og presseansatte fra ulike land ha vært om bord på båten da angrepene fant sted.

Tatt til land

Blant journalistene som skal ha vært ombord, er den australske Fairfax-journalisten Paul McGeough og fotografen Kate Geraghty. De to skal være trygge, ifølge en uttalelse som Peter Fray, redaktør i Sydney Morning Herald, sendte ut mandag kveld australsk tid.

– Vi er glade for å kunne rapportere at Paul McGeough og Kate Geraghty, som er blant Australias mest erfarne og trente korrespondenter, er trygge og blir behandlet i en israelsk interneringsleir.

Fray sier til egen avis at han håper at journalisten og fotografen, som var ombord i båten MV Samoud, fortsatt får lov til å gjøre jobben sin.

Videre sier Fray at de har henvendt seg til både israelske og australske myndigheter og bedt om trygg gjennomreise for de to.

– Dette har skjedd før

Så langt har bare informasjon fra israelsk side kommet ut etter at skipene ble bordet. Telefonforbindelsen til skipene ble kuttet, og Israel sensurerte mandag formiddag all informasjon fra israelske sykehus om drepte og skadde.

– Dette har vi sett før under Gaza-krigen i julen 2008, sier Eva Stabell, styremedlem i den internasjonale journalistføderasjonen og journalist i NRK.

Under Gaza-krigen opptrådte de to norske legene Erik Fosse og Mads Gilbert som informasjonsrør til omverdenen ettersom utenlandske journalister ble nektet adgang til Gazastripen.

Stabell sammenligner situasjonen for journalistene som deltar i konvoien med den palestinske journalister på Gazastripen opplevde under krigen rundt årsskiftet 2008/2009.

– De er i klørne på Israel, som har full kontroll. Det blir interessant å høre hva de forteller i etterkant, for de må jo slippe ut før eller senere. Og de kommer til å bli sluppet så tidlig som mulig, vil jeg tro, sier Stabell.

Rett til å rapportere

– Journalister har rett til å være til stede i konfliktområder og å rapportere hjem. De har rett til å være trygge i konfliktområder, og partene involvert har begge ansvar for journalistenes sikkerhet, sier Stabell.

Hun understreker at FNs sikkerhetsråd har vedtatt en resolusjon som sier at det ikke er lov å hindre journalister i å rapportere eller å arrestere dem.

Stabell tror at journalistene verken vil få anledning til å filme, ta bilder eller å skrive så lenge de holdes tilbake.

– De blir nok holdt så uvitende som mulig. Det vil nok bli sørget for at de ikke får noe mer mer informasjon der de er nå.

Fra flere land

Ifølge det bulgarske nyhetsbyrået Novinite.com skal det bulgarske utenriksdepartementet ha annonsert at to av landets journalister ha blitt arrestert etter at konvoien ble bordet av israelske soldater.

Utenriksdepartementet krever nå en umiddelbar løslatelse av de bulgarske statsborgerne. De to, Svetoslav Ivanov og Valentin Vassilev, jobber som journalist og kameramann for Bulgarias største private TV-kanal channel b TV.

Pakistan har ifølge CNN uttrykt bekymring for to pakistanske journalister som skal ha vært med konvoien.

Journalistforeningen i Forente arabiske emirater har bedt den internasjonale journalistføderasjonen og andre internasjonale organisasjoner om å finne ut hvor Gulf News-reporteren Abbas Al Lawati er, melder Gulf News selv.

Ifølge BBC skal to av journalistene som deltar i konvoien, være ombord i tyrkiske skipet Mavi Marmara, som ledet konvoien.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober