Hopp til innhold

Flere åpne for støtende ytringer etter terror

Terrorangrepene i Paris har gjort nordmenn mer åpne for provoserende ytringer, viser ny undersøkelse.

Je suis Charlie

JE SUIS CHARLIE: Flere nordmenn mer det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil støte noen. Terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen har påvirket nordmenns holdninger, tror ekspert.

Foto: VINCENT KESSLER / Reuters

Flere enn tidligere vil at alle ytringer skal få komme til uttrykk selv om de er støtende, viser en ny undersøkelse. Eksperter mener økningen skyldes terrorangrepene i Paris i januar.

Terrorangrepet har nemlig endret mange nordmenns syn på ytringsfriheten, tror postdoktor ved Senter for menneskerettigheter, Anine Kierulf.

– Den diskusjonen vi fikk etter Charlie Hebdo-massakren førte nok til at flere har måttet tenke igjennom hvorfor vi beskytter ytringsfrihet. Vår oppfatning av den påvirkes av hendelser i samfunnet, sier hun.

Flere synes at støtende ytringer er greit

Ferske tall NRK har fått innsyn ifra Medieundersøkelsen 2015 bekrefter en endring i nordmenns holdninger.

Undersøkelsen, som skal presenteres under Nordiske Mediedager i mai, viser at flere nå støtter det mest radikale av to ytringsfrihetsstandpunktet.

I fjor sa 60 prosent av befolkningen seg enig i utsagnet «det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil støte noen». I årets undersøkelse har dette tallet økt til 68 prosent.

Utsagnet «støtende ytringer fører til hatske stemninger i samfunnet og undergraver ytringsfriheten» har nå en støtte fra 22 prosent av befolkningen, mot 30 i fjor.

Av de norske redaktørene som har svart, er 93 prosent enige i det mest radikale utsagnet, en oppgang på 12 prosentpoeng i forhold til i fjor.

– Ikke verdifullt å krenke

Harald Stanghelle

YTRINGER: Styreleder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle sier at det handler om retten til å provosere, ikke plikten.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

At de fleste nordmenn ønsker et samfunn der det er lov å si alt – selv om det støter andre – er ikke nødvendigvis en god holdning, mener professor i statsvitenskap Raino Malnes.

Han tror ikke det er sunt for et flerkulturelt samfunn å strekke ytringsfriheten så langt som mulig, fordi det ofte fører til mer utskjelling i stedet for saklige meningsytringer.

– Det er ikke noe verdifullt å fremelske krenkelser, verken det å krenke eller det å leve med krenkelser, sier han.

Styreleder i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle, tror ikke at holdningsendringen betyr at mediene vil publisere mer krenkende materiale.

– Dette handler om retten til å krenke og provosere, og det betyr ikke at alle skal gjøre det. Man roter sammen debatten om man tror at hver person og hver avis må lete etter noe som kan krenke mest.

Undersøkelsen, som er Norges eldste og største opinionsmåling blant og om media, skal presenteres under Nordiske Mediedager i Bergen 6. til 8. mai. Den er utført av Respons Analyse.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober