Sia NRKs første fjernsynssending i 1960 har lisensbetalerne fått servert en variert programdiett. Det er ikke til å stikke under stol at kvaliteten og har variert. Noen sendinger har vært såpass svake at programskaper Njål Engseth på vegne av NRK vil beklage til publikum.
På humoristisk vis formulerer han beklagelsen i programmet Lisenskontrolløren mens arkivklipp, det ene pinligere enn det andre, ruller på.
• NRK-medarbeidere sier ting de kunne spart seg for
Når uforutsette ting skjer og det må improviseres på direkte TV kan en forstå at programledere kommer med uheldige formuleringer. Verre er det når noen som har hatt god tid på seg til å skrive manus ender opp med en tekst som er fornærmende både for de medvirkende, og de som ser på. Det følgende klippet føyer sammen malplasserte og støtende manusfadeser til en smertefullt pinlig kompilasjon:
• Fjernsynstalen fra skrivebordet; en vanskelig sjanger
Å holde tale for TV-kameraene har blitt en øvelse våre fremste autoriteter må gjennom. Alt i den første offisielle fjernsynssendinga måtte kong Olav til pers. I dag får imidlertid talerne mulighet til å gjøre opptaket på nytt om de sier noe feil. Den luksusen ble ikke disse herrene til del, ser det ut til:
• Nyhetssendinga der INGEN TING fungerte
I denne ekstra nyhetssendinga blir ingen ting nytt formidla, annet enn stadig nye måter å ha problemer med teknikken. Klippet er et skoleeksempel på alt som kan gå galt i ei direktesending:
• Moro på dyras bekostning
Etisk tvilsom underholdning der dyr gjør artige ting, er noe folk har kost seg med til alle tider, også på NRK. Det er verdt å merke seg hvordan kommentaren i klippet der ei temma løve tvinges til å trekke unger i vogn – bedyrer at løva «trives i jobben sin»:
• Politikerne står for underholdninga – en under medium god idé
Å bringe politikerne og folket nærmere hverandre har vært et viktig mål for NRK. Mange forskjellige metoder har vært prøvd for å oppnå dette, med vekslende hell vil nok mange si. Her er det rollebytte som skal folkeliggjøre politikerne. Og sjøl om Kåre Willoch innsiktsfullt advarer om at han ikke kan synge, er det akkurat den oppgaven han får her:
• Helgeunderholdning for spesielt interesserte
Som allmennkringkaster med monopol på radio og TV-sending til utpå 80-tallet, kunne kanalen koste på seg å lage programmer som noen i NRK mente at publikum burde se. Spørsmålet om hvorvidt publikum faktisk ønska å se det som ble sendt, kan nok ha blitt tatt lett på i noen tilfeller. Et eksempel er dette helgeprogrammet. Antakelig ment som et hyggelig og informativt lyspunkt i en families lørdagskveld med pizza i sofakroken. Men, det er vanskelig å se for seg at dette kan ha skapt stor entusiasme da det ble sendt:
Om du vil se flere flauser fra arkivet er dette programmet for deg:
Anbefalt videre lesning:
