Juksevinger og hvorfor vi ikke kan fly med dem
Allerede for flere tusen år siden satt noen optimister og tenkte at hvis man bare lagde noen digre vinger til å feste på armene, så var det bare å pælme seg utfor nærmeste stup. Vel. La oss bare si at det gikk temmelig på trynet. Man hadde nemlig glemt å ta med i beregninga at fuglenes kroppsbygning er tilpasset flyging, mens vår egner seg til å gå med! I forhold til fuglene er brystmusklene våre alt for pinglete, mens beina er for digre. Så hvis Dracula virkelig kan fly betyr det at han ser omtrent slik ut:
En gyllen regel
Etter en god del prøving og feiling (særlig det siste) fant menneskene ut noe lurt. Skal man bevege seg her i verden gjelder følgende regel: for å komme noen vei må man dytte noe annet i den motsatte retningen.
For det som egentlig skjer når man løper er at man skyver seg selv framover mens man dytter jordkloden bakover! (Men siden jorda er litt større enn oss mennesker, merker ikke DEN noe særlig til det.) Skal man holde seg flytende i svømmebassenget må man hele tiden skyve vannet nedover. Og har man bestemt seg for å fly er det akkurat den samme regelen som gjelder: hvis man bare dytter nok luft nedover letter man!
Luft i lange baner!
Problemet er bare å ha nok luft. Pælmer man seg for eksempel utfor et stup oppå en kjempediger plate, vil plata presse så mye luft nedover mens den faller at man nesten flyr. Det er slik fallskjermene virker. Likevel er det ikke nok til at man kan holde seg i lufta. Da må man nemlig skaffe til veie enda mer luft som man kan dytte nedover, og det er dette flyene driver med.
Vinger og propeller!
Vingene på et fly er laget på en finurlig måte. De sørger nemlig for at luftstrømmen som treffer flyet blir bøyd nedover. Plutselig får man altså en luftstråle som presses ned på undersiden av flyet, og dermed sier regelen at flyet skyves oppover!
Men for at vingen skal ha noen luftstrøm å presse nedover må flyet ha fart framover. Det er her propellene kommer inn, og de benytter seg av akkurat den samme regelen som vingene! Propellene er nemlig en slags spader som måker inn lufta foran flyet og skuffer den ut bak. I og med at lufta skyves bakover, dyttes altså flyet fremover. Men propeller er ikke den eneste måten man kan drive et fly på.
Jetmotor
Inne i en jetmotor er det haugevis av små propellblader som suger inn lufta foran flyet, og skviser den sammen i bånn av motoren til gassen er nesten flat. Der inne sprøyter man inn flybensin, og så tenner man på hele greia. Bensinen trenger oksygen fra lufta for å brenne, og når det er fryktelig mye oksygen krynt sammen i et bittelite rom, brenner den rasende fort. Dermed blir det over tusen varmegrader inne i motoren!
Ting som blir varme utvider seg, og sånn er det med lufta inne i jetmotoren også. Den blir plutselig kjempediger! Og når man spytter en superklump med luft bakover vet jo alle at man skyver flyet framover!
Helikopter
På helikopteret har man byttet ut både vingene og propellen med en gedigen propell på toppen. Rotoren som sitter på taket av helikopteret spar luft akkurat som flypropellene, bare at den skuffer den rett nedover i stedet for bakover, og siden lufta skyves ned dyttes helikopteret opp. Når piloten vil framover, eller til sidene, er det bare å vri lite granne på rotoren.
Karlson på taket og propell i halen
Har du noen gang lurt på hvorfor helikopteret har en liten propell på tvers i halen? Når man har en diger rotor som snurrer rundt på taket går det ikke lenge før man snurrer like mye selv, bare i motsatt retning. Da er det jammen bra å ha en liten propell som holder imot slik at man står i ro! Dette er grunnen til at det kan gå temmelig ille hvis et helikopteret mister halen, og at Karlson på Taket sannsynligvis var en meget svimmel mann.