Hopp til innhold

Personlig Hjorth og sakprosa om Utøya fikk kritikerpris

Dette er bøkene som litteraturkritikerne mente var de beste i fjor. Vigdis Hjorths «Leve posthornet!» og Aage Storm Borchgrevinks «En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya».

Tre forfattere

Kari Stai, Vigdis Hjorth og Aage Storm Borchgrevink

Foto: NRK-montasje / Scanpix

Kritikerprisen deles ut av Kritikerlaget. Det var Klassekampens anmelder Henrik Keyser Pedersen som delte ut prisen for beste skjønnlitterære bok til Vigdis Hjorth.

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth

Foto: Åserud, Lise / Scanpix

– Vinneren er i toppform! Og romanen er ikke alene politisk, den er også dyp, på den lettleste måten, sa han om «Leve posthornet!»

– Stort for sakprosaen

Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne ble delt ut for første gang. – Det er en viktig anerkjennelse av denne sjangerens posisjon og litterære betydning i Norge, sa jurymedlem og anmelder Sindre Hovdenakk.

Juryen har stilt seg disse spørsmålene rundt boka som vant prisen:

– Kan man virkelig finne forklaringen på de ufattelige ugjerningene 22. juli 2011 i én manns psyke? Eller sagt på en annen måte; kan en kollektiv tragedie forklares individuelt?

– Aage Storm Borchgrevink går svært langt i å svare ja på dette spørsmålet i sin bok «En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya», mente juryen.

– Med rett til kvalitet

Kari Stai

Kari Stai fikk pris for «Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake»

Foto: Samlaget

– Det er godt å se en satsing som vitner om at førskolebarn har like stor rett til kvalitet som tenåringer, sa jurymedlem Guri Fjeldberg om vinneren av beste barne- og ungdomsbok i fjor, Kari Stais bildebok «Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake».

Kritikerprisen for beste oversettelse gikk til Agnes Banach for oversettelsen av Witold Gombrowicz’ «Dagboken 1953–1958». Det er en ære i en tid da det blir rettet et kritisk søkelys mot dårlige oversettelser.

– Å skrive på norsk

– Agnes Banachs spenstige og årvåkne oversettelse har fått frem Gombrowicz’ syrlighet, innforståtte henvisninger til polsk kultur sett fra hans eksil og hans dårlig kamuflerte selvopptatthet, uten at dette bare blir fakter på norsk, påpekte jurymedlem Geir Kjell Andersland.

Forfattaren Odd W. Surén. Foto: Aschehoug

Odd W. Surén

Foto: Aschehoug

Odd W. Surén ble kåret til Årets litteraturkritiker 2013 for sin innsats som kritiker i Dag og Tid.

Han skriver på nynorsk, i et friskt, avslappet og uhøytidelig språk. Han utfordret også selve kritikksjangeren da han anmeldte Karl Ove Knausgårds «Min kamp 6»- på rim.

– Et særtrekk ved Suréns anmeldelser er at de er åpne og engasjerende. Surén er kunnskapsrik, nysgjerrig, ironisk av og til, men alltid også oppriktig undrende. Han har evnen til både genuin entusiasme og kritisk distanse, sa Kaja Schjerven Mollerin på prisutdelingen.

Prisvinnerne fikk et trykk av Tom Stian Kosmo, «Den mekaniske kaninen».

Dette var de nominerte (vinnerne uthevet):

Beste skjønnlitterære prosabok:

  • Vigdis Hjorth: «Leve posthornet!»
  • Cecilie Løveid: «Flytterester»
  • Per Petterson: «Jeg nekter»
  • Lars Amund Vaage: «Syngja»

Beste barne- og ungdomsbok:

  • Kari Stai: «Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake»
  • Kenneth Steven / Øyvind Torseter: «Historia om korleis hunden fekk våt snute»
  • Arne Svingen: «Sangen om en brukket nese»
  • Tyra Teodora Tronstad: «Hundetanker»

Beste sakprosabok vor voksne:

  • Aage Storm Borchgrevink: «En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya»
  • Astrid Sverresdotter Dypvik: «Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land»
  • Markus Lindholm: «Evolusjon. Naturens kulturhistorie»
  • Tore Skeie: «Jomfruen fra Norge»

Beste oversettelse:

  • Agnes Banach: «Dagboken 1953–1958» av Witold Gombrowicz
  • Johannes Gjerdåker: «Svar på brev frå Helga» av Bergsveinn Birgisson
  • Kari Kemény: «Parallelle historier, bind I og II» av Péter Nádas
  • Bjørn Aasheim:« Fortellinger» av Heinrich von Kleist

Var det din favoritt som vant?

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)