Våre største fiskebestander og langt de viktigste kommersielle fiskene i verden lever i tette kollektive grupper eller stimer slik som sardin, sild og makrell. Hvorfor i all verden gjør de det? Dette er noe folk flest ikke tenker over i det hele tatt, og som ofte i internasjonale naturfilm-dokumentarprogrammer blir noe primitivt omtalt som baitball (agnball). Norge er ledende internasjonalt på slik forskning som både er interessant som grunnforskning, men også særdeles matnyttig som anvendbar forskning.
Tette kollektive grupper
Fiskestimer som lever i de store havområdene på kloden fordi dette er noe som både er fascinerende og viktig. Våre største fiskebestander og langt de viktigste kommersielle fiskene i verden lever i tette kollektive grupper eller stimer slik som sardin, sild og makrell. Hvorfor i all verden gjør de det? Dette er noe folk flest ikke tenker over i det hele tatt, og som ofte i internasjonale naturfilm-dokumentarprogrammer blir noe primitivt omtalt som baitball (agnball). Norge er ledende internasjonalt på slik forskning som både er interessant som grunnforskning, men også særdeles matnyttig som anvendt forskning.
Silda – havets sølv
Det finnes mange sildebestander i våre farvann. Norsk vårgytende sild (Clupea harengus L.) er den største bestanden i det nordøstlige Atlanterhavet, og veier nå nærmere 15 millioner tonn. Dette er for tiden en av verdens største fiskebestander. Svimlende 50 milliarder velvoksne enkelt sild svømmer rundt i våre kyst- og havområder, omlag 10 fisk for hvert eneste menneske på denne jord, eller 10 000 sild per nordmann! Silda vokser til om lag 40 cm og kan nå en vekt på 700 gram. Den er fantastisk strømlinjeformet med sølvglinsende skjell på overkroppen som blinker skarpt når lyset treffer skjellene. Silda kan bli mer enn 20 år gammel. Denne fisken har livnært mange kystsamfunn opp gjennom tidene, og bidratt til overlevelsen av våre forfedre. Silda har i tidligere tider vært hovedgrunnlaget for bosetninger og etablering av byer mange steder langs vår langstrakte kyst fra Lindenes til Kirkenes. Ikke rart at silda blir kalt havets sølv. Foruten at silda har vært viktig menneskeføde i tusenvis av år, er den også en viktig matkilde for en rekke levende organismer, fra ørsmå bakterier på havbunnen til storhval. Silda er viktig for mange fordi den svømmer i stim. Samtidig er stimadferden en av hovedgrunnene til at den har hatt slik suksess i havet.
Hvilke fordeler er det å svømme i stim?
Stiming er først og fremst et effektivt vern mot rovfisk og andre fiender. Unnvikelse er et viktig stikkord. Når et angrep oppstår foregår det en uhyre rask og effektiv informasjon fra individ til individ gjennom stimen, slik at enkeltfisk som selv ikke har sett fiendene drar fordel av andres reaksjon. Er det mange i stimen, er jo også sjansen for at en spesiell fisk blir spist, mindre. På grunn av at hver sild ser så like ut og har masse glinsende skjell, blir det forvirrende for jegeren å plukke ut et enkelt individ, fra et mylder av fisk som svømmer hurtig i mange retninger. Fienden vil bli oppdaget tidligere på grunn av at flere par øyne ser fienden bedre enn ett par øyne. Det er også fordeler å være mange når det gjelder søk etter mat. Flere par fiskeøyne ser også maten i havet bedre enn en enslig søkende fisk. Under vandring fra et område til et annet på de store verdenshavene og inni fjorder vil det være lettere å holde korrekt og stabil kurs i forhold til målet dersom samtlige individer har en viss formening om retningen.
Misforstått ikke-leder-prinsipp
En vanlig misforståelse når ikke-leder-prinsippet er akseptert er å betrakte stimen som en samling av individer som tenker likt, med en felles vilje og intensjon. Denne misforståelsen er demonstrert i animasjonsfilmen ”Nemo” hvor en fiskestim viser veien til Sydney ved å danne en pil og forme operahuset i Sydney. Det er et viktig poeng at det aldri er intensjonen til enkeltfisk å skape bestemte helhetlige formasjoner. Skulle formen vært planlagt eller bestemt av en leder måtte instruksen fra lederen bli kommunisert til alle i løpet av svært kort tid eventuelt måtte man følge et nøye innarbeidet mønster slik som åpningsparaden under sommerolympiaden i Beijing. Selv om fisken skulle hatt en ferdig plan for hva som skulle oppnås på gruppenivå i en bestemt situasjon ville denne type adferd være altfor lite fleksibel til å takle varierende situasjoner og utfordringer. Danning av mønster uten en bakenforliggende plan er ikke bare mulig, men svært utbredt i naturen. I ethvert system som inneholder mange bestanddeler som vekselvirker lokalt har disse en tendens til å danne nye nivåer. Vi ser det fra kjemi til levende celler, opp til organismer og hele samfunn. I kulturelle og politiske systemer oppstår det også stadig nye fenomener som ofte krever en ny systemforståelse. En fiskestim er rett og slett en hurtig nivåbygging fra individ til stim, men er likevel relativt enkelt i forhold til for eksempel oppbyggingen av levende celler.
Dette er et utdrag av foredraget Nøttestad holdt i P2-akademiet 25.12.08
