E-posten til flere av bankens ansatte er undersøkt i et forsøk på å finne hvor lekkasjen stammet fra.
Mangler håndfaste bevis
Rapporten fra granskningsgruppen konkluderer med at det ikke har vært mulig å finne en navngitt person, men at det ikke kan utelukkes at det kan ha skjedd lekkasjer fra ansatte i Nordea.
– Vi har ikke fått håndfaste bevis for at tidligere eller nåværende ansatte har solgt kontoutskrifter til Se og Hør, sier informasjonsdirektør Rune Sjøhelle i Nordea.
– Vår viktigste oppgave nå er å redusere sannsynligheten for at det kan skje i framtiden, legger han til.
Sjøhelle mener det på mange måter ville vært lettere for banken dersom man hadde fått en syndebukk å legge ansvaret på.
– Vi hadde kanskje håpet at det var blitt funnet noen som kunne ta ansvar. Det gjør det litt vanskeligere for oss, men vi må legge saken bak oss og sørge for at de etiske retningslinjene er noe som både ledelse og ansatte har høyt på dagsorden.
Banken vil nå foreta en gjennomgang av den tekniske infrastrukturen og bygge systemene bedre slik at lekkasjer ikke skal skje i framtiden. Det kan også bli snakk om å foreta rutinemessige stikkprøver.
Sannsynlighet
Leder av granskningsgruppen advokat Eva Jarbekk sa på en pressekonferanse onsdag at det tidlig i granskningen ble klart med mer enn 50 prosents sannsynlighet, at ansatte i Nordea kan ha solgt kontoopplysninger til Se og Hør.
Men det er altså ikke funnet bevis for at noen navngitt ansatt eller tidligere ansatt har utlevert informasjon. Det er heller ikke funnet dokumentbevis på at slike lekkasjer har funnet sted.
Jarbekk sier at det generelle forholdet til taushetsplikt i banken er godt, og de fleste som granskningen har vært i kontakt med, er kjent med bestemmelsene og etterlever dem på riktig måte.
– Søket i en del ansattes e-post har vært den mest tidkrevende delen av granskningen. I tillegg har de primære metodene vært intervjuer med ansatte, tidligere ansatte og eksterne kilder, samt datasøk i logger, sier Jarbekk.
Hun kan overfor NTB ikke opplyse noe om hvor mange ansatte som har fått gjennomsøkt e-postene sine.
– Det er konfidensielle opplysninger som jeg ikke kan gå ut med.
Jarbekk understreker at den ansatte hadde anledning til å være til stede ved åpningen av sin e-post. En representant fra funksjonærforeningen var pålagt å være til stede.
Kan ikke garantere
Det er på det rene at enkelte ansatte har gjort oppslag på enkelte kunders kontoer uten at det har vært noe jobbrelatert behov for dette. De medarbeiderne dette gjelder, er blitt konfrontert med at dette er brudd på bankens interne bestemmelser og etiske normer, og har innrømmet forholdet.
– Ut fra den informasjon som har framkommet, er det ikke grunn til å tro at denne informasjonen har vært formidlet til utenforstående, heter det i rapporten.
Märthas konto
I februar skrev Dagens Næringsliv at Se og Hør satt med kontoutskrifter som visstnok skulle stamme fra prinsesse Märtha Louises konto, og at denne kontoen skulle være i Nordea. I denne saken har granskerne funnet at kontoutskriften med stor sannsynlighet ikke stammer fra Nordea. Kilden for dette er ikke offentliggjort.
Se og Hør ble spurt om de hadde informasjon å bidra med i granskningen, men bladet ønsket ikke å bidra med informasjon.
Nordea besluttet å starte gransking etter at tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs i sin bok «En helt vanlig dag på jobben» hevdet at ukebladet har kjøpt opplysninger om kontoene til kjente personer og medlemmer av kongehuset. (NTB)