Hopp til innhold

Filosof om USA: – Sosiale medium kan skape nye politiske verkelegheiter

Då Trump-tilhengjarar storma Kongressen i USA, la presidenten ut ein støttande video til mobben på Twitter. – Lynrask propaganda, seier Espen Hammer.

Demonstranter inne i Kongressen, i midten Jake Angeli

TRUMP-TILHENGJARAR: Under demonstrasjonen i Washington D.C, onsdag, brukte opprørarane vald for storme Kongressen.

Foto: JIM LO SCALZO / EPA / NTB

Espen Hammer har skrive boka «USA, ei supermakt i krise» og meiner sosiale medium har mykje å seie for politikken.

Espen Hammer

Espen Hammer, filosofiprofessor ved Temple University i Philadelphia og forfattar

Foto: Ida Yasin Andersen / NRK

– Sosiale medium har gjort det mogeleg for ekstreme grupper å mobilisere seg svært hurtig og effektivt.

Han meiner sosiale medium kan vere med å skape ei ny politisk verkelegheit, og peiker på ekkokammera som har oppstått på den ytre høgresida i amerikansk politikk.

– Den politikken som blir ført via sosiale medium, set sanninga til sides og skapar ei ny verkelegheit i ei høg hastigheit. Den har evna til å forplante seg uhyre raskt blant dei målgruppene som eksisterer, seier Hammer.

Mange reagerer

Sidan demonstrasjonane utanfor Kongressen i USA starta på onsdag, har sosiale medium verda over kokt.

Mange krev at president Donald Trump skal bli avsett før han skal gå av om to veker. Andre samanliknar mottakinga av dei valdelege demonstrantane med opptøyane etter at Georg Floyd vart drepen i fjor.

Laster Twitter-innhold

– Ti år i fengsel

Politiet sin beredskap gjer at mange spør seg om lova er lik for alle. Ein av dei som reagerer er advokat Jon Wessel-Aas, som er kritisk til måten Trump snakka til demonstrantane.

Han seier at Black Lives Matter-demonstrasjonane i USA i fjor sommar i utgangspunktet var lovlege. Men at det også var folk som dreiv med vandalisme og liknande.

Jon Wessel -Aas

Jon Wessel-Aas, advokat.

Foto: Ida Yasin Andersen / NRK

– Då brukte Trump Twitter for å ta til orde for at dei skulle slåast hardt ned på. Dei skulle i fengsel i minst ti år alle saman. Medan på onsdag sa han berre at han forstod dei, valet er stelt, gå heim fredeleg. Så la han til: «Vi elskar dykk. De er veldig spesielle».

Wessel-Aas understrekar at dette er folk som har tatt seg inn i den lovgjevande forsamlinga med vald.

– Og Trump tek ikkje til orde for at nokon av dei skal straffast og kritiserer ikkje dei. Dette skaper berre meir splitting.

Gjentok påstand om valjuks

Gjennom heile presidentskapen har Trump brukt Twitter til å få ut bodskapen sin.

Onsdag la han ut videoen der han snakkar til sine 88,7 millionar Twitter-følgjarar. Det er i denne videoen han oppmodar demonstrantane til å gå heim.

– De må gå heim no. Vi vil ikkje at nokon skal bli skadde, sa Trump i den korte talen til opprørarane medan angrepet på Kongressen skjedde. Han gjentok også påstanden om valjuks.

FOLK LEI: No krev folk at Trump blir fjerna frå Det kvite hus, to veker før Joe Biden skal ta over som president i USA.

Videoen og fleire andre innlegg er no fjerna frå profilen til presidenten. Trump blei natt til torsdag utestengt frå Twitter, Snapchat og YouTube.

På Facebook skriv Mark Zuckerberg at presidenten også vil bli utestengt frå Instagram og Facebook fram til Joe Biden blir innsett den 20 januar.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober