Olav Rognebakke bruker høyhastighetskamera i jobben sin.
Hvis vi tar bilder med et vanlig kamera, får vi fanget et øyeblikk. Men ofte er det bevegelser vi vil ha, det vil si endring fra et øyeblikk til det neste. Dette får vi til med et filmkamera. Mange bilder fanges i rask rekkefølge, og når vi viser dem etter hverandre, så får vi en film.
Et vanlig kamera tar 25 bilder i sekundet, og vi spiller som regel av med samme 25 bilder i sekundet. Dersom vi i stedet viser bare 10 bilder i sekundet, så blir filmen hakkete, men alt ser ut til å skje saktere. Denne effekten kan vi benytte til det ekstreme i et høyhastighetskamera.
Høyhastighetskamera
Dette kameraet kan ta mange tusen bilder i sekundet! Foto: Olav Rognebakke
Et høyhastighetskamera kan ta hundrevis eller tusenvis av bilder hvert sekund. Hemmeligheten ligger i lysfølsomme databrikker og ny teknologi for overføring og lagring av store datamengder. Kameraet lagrer bildene i sitt eget minne, for senere overføring til en datamaskin. Resultatet er en svær videofil. Denne kan vises på datamaskinen, eller lages om til f.eks. en DVD film.
Dersom høyhastighetskameraet har tatt film med tusen bilder i sekundet, og vi lager vanlig film med 25 bilder per sekund, virker det som om vi har bremset tiden til å gå 40 ganger saktere. Et eple ser ut til å bruke nesten et halvt minutt på å falle til bakken fra to meters høyde.
En flaske knuses i sakte film. Foto: Olav Rognebakke
Bølgeslag i sakte film
Ved Institutt for marin teknikk ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) har vi begynt å bruke høyhastighetskamera for å lære mer om bølgeslag. De to kameraene vi bruker, har 4 Gbyte minne, og de kan ta 614 bilder i sekundet med full oppløsning, og 1200 bilder i sekundet med litt dårligere oppløsning.
En bølge bryter over en modellbåt. Foto: Olav Rognebakke
Når en bølge slår inn i en platform eller et skip, ser vi en voldsom vannsprut. Du har kanskje vært ombord i en liten planende båt og sett hvordan spruten står når baugen treffer bølgene? Vi ser nå på hva som skjer når bølger inne i en tank treffer taket i tanken.
Tenk deg at du beveger ei bøtte med vann. Bøtta har lokk, og som du kanskje vet, vil bare en liten bevegelse av bøtta føre til at vannet plasker opp i taket. Helt tilsvarende er det for tanker ombord i skip. Skipet beveger seg i bølger, og væska i tankene kan slå opp i taket.
Vi kaller bølgebevegelsen inne i en tank for sloshing. Bølgeslag fra sloshing kan gi skader på tankene. Vi vil gjerne vite mer om hvordan bølgene ser ut rett før de treffer taket, og hvordan vannoverflaten ser ut under og etter bølgeslaget. Dermed kan vi bedre regne ut hvor mye tanken må tåle, og hjelpe til å lage sikrere skip.
Har du spørsmål til noe du leste i denne artikkelen kan du skrive en epost til Olav Rognebakke.