Hopp til innhold

Filmen som var skjult i 70 år

Grusomhetene allierte fotografer dokumenterte da de inntok de tyske konsentrasjonsleirene, ble nekta vist av myndighetene. Først 70 år seinere fikk man se det ferdige resultatet.

En ny dokumentarfilm (se traileren øverst) hevder å vise noen av de mest grusomme og opprivende filmsekvenser som noensinne er filma. Dokumentaren «Night will fall», som du kan se på NRK, forteller historien om en film det tok nærmere 70 år før noen fikk se.

– Filmens budskap er håpet om at dette aldri vil skje igjen, og at ikke bare tyskerne, men alle vil lære, sier Toby Haggith, historiker ved Imperial War Museum i filmen Night will fall.

Fra dokumentarfilmen Møtet med dødsleirene (Night will fall).

GRUSOMHETENS VITNER: Sersjant Mike Lewis fotograferer i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen.

Foto: -ukjent fotograf- / CINEPHIL

Henta inn Hitchcock

Det hele dreier seg om britiske, amerikanske og russiske fotografers opptak fra da de ankom tyskernes konsentrasjonsleirer mot slutten av krigen.

Innholdet var så sterkt, at det ble bestemt at det skulle lages en film av det hele; German concentration camp factual survey. Formålet var å bevise og dokumentere konsentrasjonsleirenes grusomheter overfor tyskerne etter krigen.

Fra dokumentarfilmen Møtet med dødsleirene (Night will fall)

DACHAU: Filmrullen som kom hjem fra konsentrasjonsleiren Dachau gjorde sterkt inntykk på filmredigererne.

Foto: CINEPHIL

Sidney Bernstein leda det hele, og hans team samla inn klipp og redigerte en rekke filmruller. Det hele ble imidlertid for massivt, og Bernstein henta inn sin venn og regissør Alfred Hitchcock for å få hjelp til produksjonen.

– Jeg håpet den briljante regissøren kunne samle det hele sammen, forteller Bernstein.

Hitchcock hadde riktignok ikke tid til å jobbe med prosjektet mer enn én måned, men han skal ha jobba intenst da han var tilstede. Dette er visstnok også det eneste dokumentararbeidet Hitchcock skal ha gjort.

Havna i arkivet

Arbeidet med filmen ble imidlertid stansa av diverse årsaker. Blant annet var de allierte avhengige av å øke den tyske moralen i et Europa de ikke ville miste til Sovjetunionen. En slik film kunne utløse en motsatt effekt hos en mulig framtidig alliert.

Amerikanerne laga en egen film, da de ble lei av å vente på Bernstein. Regissør Billy Wilder ble hyra inn, og fikk laga Death Mills, som ble vist i den amerikansk-okkuperte delen av Tyskland.

Bernsteins prosjekt ble etter hvert avslutta, og alt arbeidet ble arkivert og glemt i mange år hos Imperial War Museum, inntil prosjektet ble gjenopptatt i 2010. Etter hvert ble filmen ferdig, og har deretter blitt vist på festivaler og andre arrangementer.

27. januar markeres den internasjonale Holocaust-dagen, og i forbindelse med den vises filmen «Night will fall» av NRK og en rekke andre TV-kanaler.

Se filmen her (tilgjengelig fra tirsdag 27. januar 2015 kl. 22:50 til onsdag 11. februar 2015 kl 00:57).

Br.dokumentar. De første britiske fotografene som var med inn i de tyske konsentrasjoinsleirene i april 1945, møtte en sjokkerende virkelighet. Først nå, 70 år etter krigen, blir disse bildene vist i en nyprodusert dokumentar. Kjente regissører som Alfred Hitchcock og Sidney Bernstein var med å dokumentere dødsleirene, men filmen ble stanset av britiske myndigheter av hensyn til samarbeidet med Tyskland etter krigen. I dag vises filmen på en rekke TV-stasjoner i forbindelse med den internasjonale Holocaust - dagen.(Night Will Fall)

Se filmen: Night will fall (Møtet med dødsleirene)

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober