Hopp til innhold

– Ingenting som tyder på at nordmenn er lei av historier fra 2. verdenskrig ennå

Filmanmelder Birger Vestmo tror nok en krigsfilm vil bli høstens største på norske kinoer.

Anders Basmo Christensen i Konvoi (2023)

ÅRETS KRIGSFILM: I høst kommer Fantefilm-produserte «Konvoi». I likhet med fjorårets «Krigsseilerne» tar den også for seg historien til krigsseilere under andre verdenskrig.

Foto: Lukas Salna / Fantefilm

Den norske filmhøsten ble i dag presentert på Cinemateket i Oslo.

Der ble det klart at vi kan forvente oss alle sjangre, fra action, drama, skrekk, komedie, barnefilm og dokumentarfilm på kinoene fremover.

– På papiret ser mange av filmene interessante ut, det er likevel ikke sikkert alle kan regne med et ras av publikum, sier NRKs filmanmelder Birger Vestmo.

– Årets mest sette

«Barbenheimer»-effekten har nemlig gitt kino-tallene et kraftig byks.

Etter bare uker på kino har «Barbie» allerede blitt årets mest sette film med nærmere en halv million publikumsbesøk. «Oppenheimer» følger på tredje plass med rundt 350.000 besøk.

Hittil i år er kinobesøket på norske filmer 46 prosent høyere enn normalt, ifølge Norsk filminstitutt (NFI).

Direktør Espen Lundberg Pedersen i Film & Kino sier at «Barbenheimer» har hatt en effekt, også på andre filmer.

– Vi håper denne effekten vil vare utover høsten. Vi vet jo at norsk publikum er glad i norsk film, sier Pedersen.

– En rabiat animasjonsfilm

Vestmo mener de største besøkstallene kan la vente på seg, og tror publikumsvinnerne kommer nærmere jul.

Jens Petrus Andersen i "Den første julen i Skomakergata"

COMEBACK: Skomaker Andersen gjør comeback i den nye utgaven av Skomakergata-universet. Det er Kåre Conradi som blåser liv i skomakeren som i denne versjonen er en «gammel surpomp».

Foto: Kristianne Marøy / Nordisk Film Distribusjon

– «Den første julen i Skomakergata» ser ut til å være en habil og hyggelig, kanskje litt i overkant trygg, versjon av den gamle julekalenderen fra oss i NRK.

Han tror likevel den vil trekke mange publikummere. Det vil også en annen barnefilm.

En tegning viser et stort brunt trollhode som kommer bak en rosa buss med tre bukker i. Tegningen er en filmplakat til historien om Bukkene Bruse på badeland.

Anmelder Birger Vestmo tror Bukkene Bruse på badeland vil trekke mange til kinoene i jula.

Foto: Qvisten animasjon/Filmweb

– Jeg tror «Bukkene Bruse på badeland» kommer til å bli veldig populær. Ikke bare fordi hitlåten «Badebussen» med Kjartan Lauritzen er stor akkurat nå, men også fordi smakebiten vi har sett viser en ganske rabiat animasjonsfilm som har et anarkistisk preg over seg, og det liker jeg.

– Min sjanse til å være helten hjemme

Mikkel Niva og Cengiz Al har begge lagt stemmer til barnefilmen om de tre bukkene.

– Det å lage ting til barn som er humoristisk og gøy og litt rampete, det er meget appellerende, merker jeg, sier Niva til NRK.

To menn står med hånda over skuldrene til hverandre, de smiler bredt til fotografen. Begge har caps på hodet og i lokalet bak dem står andre mennesker som vi ikke ser.

Mikkel Niva og Cengiz Al har begge stemmer i den nye filmen om Bukkene Bruse på badeland.

Foto: Christian Ingrebrethsen / NRK

Al sier han selv inviterte seg til prosjektet med en baktanke:

– Jeg har en sønn på to år, og ville bare være en legende for ham. Han er veldig mammadalt, så jeg tenkte at dette er min sjanse til å være helten hjemme.

«Å, enda en krigsfilm!»

Filmanmelder Birger Vestmo tror likevel Norges største kinofilm i høst blir nok en krigsfilm, som skildrer dramaet som utspant seg på havet under 2. verdenskrig.

Tobias Santelmann, Anders Baasmo, Heidi Ruud Ellingsen, Preben Hodneland, Adam Lundgren, Olav Waastad, Jon Ranes, Kristian Repshus, Fredrik Stenberg D­S, Tord Kinge, Jakob Fort er blant dem som spiller i Konvoi

STORFILM: «Konvoi» skal være Fantefilms hittil dyreste produksjon. I hovedrollene finner vi blant annet Tobias Santelmann, Anders Baasmo, Heidi Ruud Ellingsen og Preben Hodneland.

Foto: Lukas Salina / Fantefilm

– Nå er det sikkert noen som tenker: «Å, enda en krigsfilm!». Men hvis du ser på besøkstallene til «Krigsseileren» og «Kampen om Narvik», så er det ingenting som tyder på at nordmenn er lei av historier fra 2. verdenskrig ennå.

– Krigsfilmen «Konvoi» tror jeg kan bli filmhøstens største film.

Flere krigsfilmer

Blant høstens 15 norske filmer er seks av dem barnefilmer og tre historiske drama, to av disse er krigsfilmer. Det høye antallet krigsfilmer de siste årene har fått enkelte til å kritisere filmbransjen for «kunstnerisk slapphet».

Les også: «Krigsseileren» er Norges Oscar-kandidat

Krigsseileren
Krigsseileren

– Hvorfor er det slik at filmhøsten som regel er preget av et høyt antall barnefilmer og krigsfilmer?

– Det må du nesten spørre de som produserer og investerer i filmene om. Men vi håper filmprodusentene tør å satse på nye type historier og legger merke til at dette er noe publikum viser at de ønsker, sier Pedersen i Film og Kino, og legger til:

– Men vi gleder oss fremdeles veldig til «Konvoi» og det tror vi publikum også gjør.

«Konvoi» skal være Fantefilms største produksjon hittil og følger historien til krigsseilerne som fraktet krigsmateriale over Atlanterhavet til Murmansk under andre verdenskrig.

– Trailerne holder besøkstallene oppe

Pedersen tror dagens fremvisninger ved Cinemateket er nok til å holde på den gode stemningen ved norske kinoer.

Han tror at de norske filmene, som i sommer har gått som trailere, kan bidra til å holde besøkstallene oppe.

Hør Her'a

BOK TIL FILM: Gulraiz Sharifs boksuksess «Hør Her'a» blir å se på skjermen i høst. Traileren har ofte blitt sendt før visninger av «Barbie». Slik kan «Hør Her'a» dra nytte av Greta Gerwigs kinobombe.

Foto: Motlys

– Det er mange som oppdager de nye filmene når vi har så høye kinobesøk som nå. Ved å traile den norske filmene har man sikret oppmerksomhet gjennom hele sommeren.

Pedersen trekker ellers fram «Lars er LOL», «Hør Her'a», «Bunadsgeriljaen» og «Sulis 1907» som høydepunkter han ser frem til.

A Happy Day følger tre tenåringsvenner som befinner seg på et isolert og kaldt asylmottak i Nord-Norge. Regissert av Hisham Zaman

GLAD DAG: På et iskaldt asylmottak i Nord-Norge møtes en liten gjeng tenåringer. De legger en plan for å rømme fra asylmottaket for å slippe å bli sendt ut av landet. Det er bakteppet for filmen «A Happy Day», regissert av Hisham Zaman.

Foto: Lukasz Zamaro / Ymer Media / Snowfall Cinema /

Kulturstrøm

  • Tupac-mistenkt siktet for drap

    Politiet i Las Vegas har arrestert en mann mistenkt i drapssaken etter at Tupac ble skutt og drept i 1996, melder nyhetsbyrået Associated Press. Han er siktet for drapet.

    Mannen har selv innrømmet i intervjuer og i en egen selvbiografi fra 2019 at han var i bilen da skuddvekslingen skjedde, skriver NTB.

    Tupac var bare 25 år da han døde.

    Tupac Shakur var også kjent som 2Pac og etter hvert Makaveli – og solgte over 80 millioner album på den tida da folk kjøpte fysiske plater.

    Han var involvert i flere skyteepisoder og var en del av konflikten mellom rapperne på øst- og vestkysten av USA.

    Tupac
    Foto: AP / NTB