My Blueberry Nights

Hong Kong-regissøren Wong Kar Wai har laget sin første engelskspråklige film.

Natalie Portman i My Blueberry Nights

Natalie Portman i My Blueberry Nights.

Foto: Filmweb
Fire stjerner

Wong Kar Wai blir regnet som en av verdens mest særpregede filmskapere og en sann mester når det gjelder visuell og atmosfærisk historiefortelling.

Han er også en ekte romantiker, som gjerne lager beretninger om ensomme, rotløse mennesker, flyktige møter, skjulte pasjoner, undertrykt begjær og umulig kjærlighet.

Resultater er intime, poetiske, sensuelle og underskjønne filmer, som ”In the mood for love” og den etterfølgende ”2046”.

Filmanmeldelser

Norah Jones debuterer

Musikken har alltid vært viktig i Wong Kar Wais filmer. Og til hovedrollen i ”My Blueberry Nights” hentet han inn sangerinnen Norah Jones, som med dette gjør sin første filmrolle. Hun spiller Elizabeth, som blir sveket av kjæresten. Sorgtung søker hun tilflukt i en kafe, der hun trøstespiser blåbærpai, servert av den vennlige Jeremy, i Jude Laws skikkelse. Jeremy forelsker seg i Elizabeth, mens hun legger ut på en personlig odyssé for å reparere sitt knuste hjerte.

Misbruk og eventyr

Fra hjembyen New York reiser Elizabeth til de amerikanske sørstatene, der hun blant annet får innblikk i et ekteskap sønderrevet av sjalusi, utroskap og alkoholmisbruk.

My Blueberry Nights

My Blueberry Nights.

Foto: Filmweb

Senere slår hun følge med en eventyrlysten ung kvinne, som har dårlig forhold til faren sin, men desto mer lidenskapelig forhold til gambling, før hun igjen setter kursen hjemover.

Melankolsk og drømmeaktig

Stilmessig og tematisk sett er ”My Blueberry Nights” en film som bærer alle Wong Kar Wais kjennetegn. Her er en melankolsk, drømmeaktig atmosfære og en ekspressiv palett av intense neonfarger og myke, gyllenvarme nyanser. Men de lett klaustrofobiske, asiatiske storbylandskapene er nå erstattet med mytiske amerikanske miljøer: røkfylte barer med jukeboxer og åpne landeveier.

Wong Kar Wai finner imidlertid ikke helt den stemningen han søker på dette nye kontinentet. Norah Jones er sjelfullt og stillferdig vakker på en måte som kler det mange nærbildene. Men hun blir mer vag enn interessant, og har ikke den aura av mystikk og såret lidenskap som kjennetegner regissørens asiatiske heltinner. Elizabeth er også en observatør på en slags kjærlighetens dannelsesreise, men det forblir uklart hva slags erkjennelse hun egentlig oppnår.

Kantete Law

To andre mørkhårede skjønnheter, Natalie Portman og Rachel Weizs, tilfører henholdsvis vitalitet og sensualitet til filmen, mens Jude Laws karakter blir litt kantete, i all sin overenergiske omsorg. Vanligvis velger Wong Kar Wai å satse på finstemte nyanser i skildringen av mellommenneskelige relasjoner. Her tyr han til mer lettvinte løsninger, som voice-over og utagerende adferd.

Mysteriene går tapt

Kanskje skyldes det usikkerhet overfor et fremmed språk, kanskje er Wong Kar Wais kjærlighetshistorier for nært forbundet med et mer subtilt asiatisk uttrykksregister, men mange av de menneskelige mysteriene går tapt i oversettelsen. Her blir vi fortalt om kjærlighetens smerte, vi føler den ikke. I alle andre regissørhender ville ”My Blueberry Night” kunne blitt en ganske banal historie. Men ingen kan ta ifra Wong Kar Wais hans estetiske mesterskap, og hvis du er svært romantisk anlagt, finner du mye å nyte i ”My blueberry nights”. Og i de mer stillestående sekvensene kan du jo la tankene fly til egenopplevde kjærlighetsmøter og eksistensielle reiser.