– De andre vil snakke om gamle dager, men jeg må tie stille om mitt

I 65 år har de båret på skammen for at de valgte å pleie tyske soldater under krigen. Og det på tross av at de aldri jobbet for fienden, men vervet seg for Røde Kors.

Til filmen Frontsøstrene

Astrid som ung frontsøster under krigen, sammen med tyske soldater.

Foto: Mica Film

Vi har hørt alt om dem, heltene under krigen. Om Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby, og hvordan de ofret alt for at Norge skulle forbli et fritt land.

Vi har også hørt om Rinnan og Quisling og hvordan de sviktet landet under 2. verdenskrig.

De vi ikke har hørt fullt så mye om er frontsøstrene - unge kvinner som meldte seg til tjeneste hos Røde Kors under andre verdenskrig. De stelte sårede soldater på østfronten. Mange av disse var tyske.

Frontsøstrene ble plassert i samme kategori som Rinnan og Quisling - landsforræderne.

Stelte tyske soldater

– Det har vært vanskelig å få dem til å snakke, sier filmskaper Hilde Kjøs til NRK.no.

Sammen med kollega Karoline Grindaker har hun laget filmen «Frontsøstrene», som sendes på NRK1 lørdag kveld.

Den handler om 450 norske kvinner, som meldte seg til saniteten. Noen av dem var allerede sykepleiere, andre meldte seg fordi det kunne gi dem sykepleierutdannelse og et glimt av hvordan verden så ut utenfor landets grenser.

Felles for dem alle var at de ble sendt til østfronten, og fikk i oppgave å pleie tyske soldater.

Det skulle de få angre på. Skammen har vært så voldsom at noen av kvinnene ikke en gang har fortalt hemmeligheten til sine egne barn.

En av dem vi møter i dokumentaren er Astrid. Det er bare dager til hun skal flytte inn i en omsorgsbolig.

– Jeg skulle jo gjerne hatt noe å fortelle. De andre vil snakke om gamle dager, men jeg må tie stille om mitt, sier hun.

– Vanskelig å finne dem

– Å bli kalt for landssviker har nok vært det vondeste for mange av dem, sier filmskaper Hilde K. Kjøs til NRK.no.

Ikke bare har det vært vanskelig å få disse kvinnene til å snakke, å finne dem har også vært en møysommelig prosess.

– Vi fikk en liste med flere hundre navn fra enken til en forfatter. Så var det bare å begynne å ringe. Mange av frontsøstrene var allerede døde. Flere av dem hadde også giftet seg og skiftet navn i løpet av alle disse årene. Andre ville rett og slett ikke, av hensyn til familien, forteller filmskaperen.

Det er mange år av mitt liv jeg aldri kan snakke om. Jeg får raskt venner, som skryter av meg. De sier at jeg er alle tiders. Men det sitter i meg likevel, for da føler jeg meg falsk.

Bjørg, tidligere frontsøster

– De har vært, og er fremdeles, veldig redde. De skammer seg på grunn av stigmatisering. Mange av dem har dødd med dette; at de aldri har kunnet fortelle om hva de har gjort, sier filmskaperen.

Janna, tidligere Frontsøster

Janna er i livets siste fase. Hun har levd med skammen helt siden hun som ung kvinne valgte å jobbe for Røde Kors under krigen.

Foto: Mica Film

– Vanskelig å vurdere dem moralsk

Hans Fredrik Dahl

Professor Hans Fredrik Dahl mener frontsøstrene burde fått en bedre behandling av sin egen organisasjon.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Astrid fikk en fengselsstraff på åtte måneder for landssvik da hun kom hjem til Norge.

– Jeg hadde forsvarer, men han sa ikke et ord i retten, forteller hun i filmen.

– Hun jeg var i retten sammen med, skrek og bar seg, og sa hun angret på alt. Hun slapp straff. Jeg angret ikke, og stod for det jeg hadde gjort. Derfor ble jeg dømt, forteller hun.

– Fortsatt er det jo slik at det var en krig som var rasemessig og helt forkastelig, men de pleide sårede soldater uansett. Det var en vanskelig ting, sier Hans Fredrik Dahl. Han er historiker og professor, og har fulgt krigshistorien tett.

– Hvorfor har vi hørt så lite om disse kvinnene?

– Det har vært skrevet lite om kvinners liv og innsats under krigen. I forhold til frontkjemperne har jo frontsøstrene kommet veldig i skyggen, sier Dahl.

– I tillegg er det jo en ambivalens når det gjelder frontsøstrene. De var upartiske samaritaner som ble innrullert i en stor, verdensomspennende krig. Det var nok vanskelig å vurdere dem moralsk.

Jeg får aldri ro før jeg sovner inn.

Bjørg, tidligere frontsøster

Skuffet over behandlingen

Historikeren mener Røde Kors kunne gjort mer for å hedre kvinnene for jobben de gjorde.

– Røde Kors så på dem som samaritaner, men organisasjonen har ikke kunnet motsette seg at kvinnene ble straffet, sier Dahl.

Først i 1990 kom beklagelsen fra organisasjonen.

– Norges Røde Kors mener at tiltale ikke burde vært reist mot de norske kvinnene som virket som Røde Kors hjelpepleiere i Tyskland under siste verdenskrig, sa daværende president Bjørn Bruland.

Den manglende støtten fra arbeidsgiveren har ikke vært et tema under innspillingen av filmen.

– De fleste av dem har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å klage over behandlingen de har fått. Men de er nok veldig skuffa over at de ikke har blitt hørt, sier filmskaper Hilde Kjøs.

– Har disse kvinnene vist noen form for lettelse, for endelig å kunne fortelle?

– En av dem følte at hun ble flere år yngre etter å ha sett filmen. Hun slapp å ta dette med seg inn i graven uten å fortelle om hvordan det var. Hun sa bare «takk». Da er det ikke bare en film, men et slutten på livet-prosjekt. Det har vært utrolig sterkt, avslutter filmskaperen.

Dokumentaren «Frontsøstrene» sendes på NRK1 lørdag klokken 22:10.

Kulturstrøm

  • Palmesus-gründer lager ny festival

    Heine Strømme har allerede booket tre artister til sin nye festival Sommerbris, skriver fvn.no. Di Derre, Stavangerkameratene og Ina Wroldsen skal opptre på den allsangvennlige festivalen som finner sted på Odderøya i Kristiansand i 2020.

    Heine Strømme, tidligere markedsføringsansvarlig for Oktoberfest Chateu Neuf
    Foto: Vegard Nekstad
  • Elina Krantz selger Stand up Norge

    Eier Elina Krantz selger humorselskapet Stand up Norge. Stand up Norge driver blant annet Latter i Oslo, og har en rekke av landets mest kjente komikere i stallen. Krantz startet selskapet i 1997, og selger det nå til All Things Live, melder DN.

    Elina Krantz
    Foto: Heiko Junge / NTB scanpix