Anmeldelse av Torkil Baden.
Kverndokk er noe så gammeldags som en orkesterromantiker, som skriver programmusikk. Fra sitt barndoms Telemark vil han skildre pionerånden, som drev Hydros grunnlegger, og det resulterer i maskinaktige bevegelser.
Kontrasten, som en symfonisk form vanligvis har, ligger i et annet Telemarkstema, Draumkvedet, som komponisten lar representere naturen.
Sam Eyde
Hydro
Bakgrunnen for komposisjonen er at Oslofilharmonikernes sponsor Hydro feiret sitt hundreårsjubileum med et nytt norsk orkesterverk, og ære være dem for det. Det er en glimrende idé til etterfølgelse for norsk industri.
Anledningen, feiringen av en temmet foss som grunnlag for energi, har naturlig nok gitt komponisten en retning for musikken. ”Den brølende heksekjelen” kalte Sam Eyde fossen ved Rjukan, som ble bygget ut i 1905.
Glemt
”Heksehvirvler” ble uroppført ved en intern jubileumskonsert i desember, og Filharmonien skal ha all ære av en kjapp programforandring nå slik at stykket kan høres også i offentligheten.
Bare synd at det gikk ut over David Monrad Johansens ”Pan”.Det er litt synd at den enes brød blir den andres død når det gjelder nyere norsk musikk. Kuttingen av Monrad Johansen forsterker den vanskelige situasjonen som 1900-tallskomponistene er i. De faller mellom den etablerte Grieg-epoken og interessen for vår egen tids nyskapte toner. Gårsdagens nyskapt blir fort glemt…..
Gisle Kverndokk
Antisentimental
For noen år siden hadde det kanskje lyst noen røde lamper når en komponist vil skildre utbyggingen av en foss såpass tydelig. Det er tross alt lenge siden Berlioz og Lizst og Richard Strauss boltret seg i programmusikkens frodige skildringer.
Antisentimentale strømninger, ikke minst Stravinsky, har fordømt de som vil redusere musikken til en katalog over ulike naturinntrykk og følelser. Musikken har en egenart, som går dypere og videre enn slike private begrensninger.
Musikaler
Kverndokks orkesterverk "Krystallkabinettet”, som Filharmonikerne uroppførte for to år siden, viser den samme vilje til å gå utover den rene musikk og formidle assosiasjoner. ”Krystallkabinettet” var en forløper for operaen ”Den fjerde nattevakt”.
Eivind Aadland
Hjertekroken
Og når man også betenker at Kverndokk har levert musikaler som ”Sofies verden” og ”Frendelaus”, er det ikke vanskelig å forstå at han trekker den musikkdramatiske uttrykksvilje med seg også i orkesterverker.
Det går an å gjøre to ting samtidig: formidle en musikk, som står på egne ben som et kunstnerisk uttrykk, og som også kan trenge inn i den private hjertekroken og få tanker og følelser på gli.
Star Wars
Det er heldigvis dette Kverndokk gjør i sitt nyeste orkesterverk. Det er høy temperatur, og energien er like stor som i den fossen som skildres. Det lodder ikke de store dybder, men er festmusikk, så showpreget og utadvendt at det av og til går Star Wars-komponisten John Williams en høy gang.
Draumkvedet-temaet gjennomarbeides grundig med en frodig, gnistrende orkesterfantasi. Det filharmoniske fossefall blir aldri banalt. Selv om det er gammeldags programmusikk, er det også fascinerende moderne.
Fredag 17.mars 2006 kl.15.03 Midt i musikken
Rettelse: Filharmonien bestilte
Det var ikke Hydro som i sin kulturelle bevissthet bestilte "Heksehvirvler", men Filharmonisk Selskap. De ga orkesterverket som sin gave til hundreåringen.