Kommentar av Torkil Baden
Multimedia
Festspillmusiker, klarinettisten Martin Fröst
Bergljot Jonsdottirs ånd svever fortsatt over vannene selv om det er lenge siden hun sluttet som festspillsjef. Hun ville fornye festivalen med sirkus, teater og multimedia.
Selv om teaterprofilen er mindre dominerende nå, er det fortsatt en slik satsing, helt fra første dag med japansk multimedial reise i underbevisstheten som åpningsforestilling.
Klør
I denne største arenaen, Grieghallen, kommer det etterhvert samtidsjazz med sax og klaver og avansert belgisk samtidsdans. Og festspillmusiker Martin Fröst skal spille Bach med video.
Påtroppende festspillsjef Per Boye Hansen viser klør allerede i årets program med en Händelopera i moderne regi fra Hansens Komische Oper i Berlin.
Amok
I Grieghallen er det også store symfoniske verker som Mahlers 8.symfoni med fem hundre syngende og spillende bergensere.
På nest siste kveld, kvelden før Griegs a-moll, skal Olav Anton Thommesen gå amok gjennom musikkhistorien med ny vri på nettopp Griegs a-moll, på Beeethoven og Verdi i det stort anlagte ”Et glassperlespill”.
Odd Nordstoga
Pilegrim
Det folkelige ytterpunktet i Grieghallen er Odd Nordstoga, som kommer med en av de få uroppførelsene på årets festspill, kanskje den eneste musikkoppførelsen, som jeg har klart å finne ut av. (Enkelte andre ”uroppførelser” fortjener ikke å kalles det.)
Nordstogas konsert heter ”Pilegrim”, og senere i sommer går den også til Olavsfestdagene i Trondheim.
Fornyelse
Om det ikke er mye splitter nytt, kan i hvert fall publikum få orientert seg i en del produksjoner som smaker av fornyelse. Vivaldi i engelsk tapning og en rekke teaterforestillinger legger vekt på ferskvare.
Erling Dahl
Festspilldikter Jon Fosse kan man møte både her og der. Og norsk samtidsdans er selvfølgelig representert med Jo Strømgren og Ina Christel Johannessen.
Orgel
I Logen og Håkonshallen vanker det klassiske godbiter, men også her krysses grensene mellom klassisk, rock og samtidsmusikk.
Det er to prosjekter der Erling Dahls hånd åpenbarer seg tydeligere. Det er nytt at kirkene brukes mer med orgelmusikk nesten døgnet rundt, fra orgellunsj til orgelnatt og en ny norsk jazzmesse som avslutning. Og barneprogrammet er betydelig utvidet.
Treffpunkt
Per Boye Hansen
Det er ingen tydelige, samlende grep i årets program. Gjestespillene er nye for et Bergenspublikum, men forestillingene er etablerte der de kommer fra. For et internasjonalt publikum er ikke Bergen særlig interessant selv om sikkert mange turister får tårer i øynene bare de ser Troldhaugen.
Skal Festspillene i Bergen bli et uunngåelig treffpunkt for alle kulturinteresserte i Nord-Europa, trengs det flere friske initiativ. Men mens vi venter på Hansen, er det mye å glede seg over hos Dahl.