NRK Meny
Normal

Festivaler vil bli grønne

Festivaler er ofte store forbruksfester. Nå satser stadig flere arrangører på miljø og klima.

Roskildefestivalen

SØPPEL OG UTSLIPP: Det er ikke så mye som benyttes flere ganger i løpet av en festival. De genererer derfor ofte store søppelmengder og CO2-utslipp. Det ønsker nå mange festivaler å gjøre noe med.

Foto: Torben Christensen / Scanpix

I takt med at kloden opphetes, blir også miljø og klima stadig hetere samtaletema. Nå ønsker også stadig flere festivaler å profilere seg mer på disse feltene.

Grønn festivalturné

Her til lands er dette noe Natur og Ungdom (NU) har fått merke.

Kildesortering

RESIRKULERT IDÉ: Flere festivaler satser hardt på gjenvinning og resirkulering. Øya-festivalen sorterer i 13 forskjellige kategorier.

Foto: Ness, Rune Petter / Scanpix

- Mange festivaler har kastet seg på den miljøvennlige bølgen som har oppstått. Det er selvsagt svært positivt: Festivaler produserer svært mye avfall - spesielt der hvor det er egne campeområder - og krever mye transport og logistikk. Strømforbruket er også svært omfattende, sier sentralstyremedlem Håvard Lundberg i Natur og Ungdom.

Det tegner til å bli en travel sommer for mange av de frivillige.

- Det blir mange festivaler, ja. Tidligere har vi vært på Quart og Storås. I år skal vi hjelpe til under Slottsfjellfestivalen, Kongsbergjazz og.for sjette gang på Øyafestivalen, sier han.

Han skal om en liten uke dra til Hovefestivalen for å lede organisasjonens arbeid der.

Informasjon, pant og søppel

Ved siden av å drive informasjonsarbeid og veiledning, arbeider de frivillige i NU både i panteboder og med avfallssorteringen på området. Målet er å sikre at returandelen blir høyest mulig.

- Her er spesielt Øya veldig gode; der kan du pante alt du får kjøpt på området. Også Hove virker lovende, sier han.

- Tror du festivalgjengerne flest faktisk følger disse målsettingene?

- Ja. I en festival som har en god miljøprofil, tror jeg publikum følger opplegget veldig godt. I spørreundersøkelser om Øya, har publikum svart at det er ”miljø” og ”Natur og Ungdom” som er det første de forbinder med festivalen. Det er veldig bra hvis en musikkfestival kan bidra til å øke den kollektive bevisstheten; at man har lært noe nytt når man reiser hjem. Mange lærer kanskje å kildesortere først når de er på en slik festival, svarer Lundberg.

Festivalenes fyrtårn

Søppel

SØPPEL-FOLK: Selv om gjenvinningsprosenten har gått opp, etterlater den gjennomsnittlige nordmann seg stadig mer avfall. Totalt i 2005: 9,7 millioner tonn - en økning på 33 prosent fra 1995.

Foto: Andreas Øien Stensland / NRK

I Norge har elleve festivaler fått lov til å smykke seg med stempelet som miljøfyrtårn. Her må man kontinuerlig oppfylle 16 miljøkrav, samt rapportere om dette arbeidet etter hvert arrangement.

Av de store festivalene, kan Moldejazz og Øya pryde seg med dette stempelet. Sistnevnte ble i år sertifisert for tre nye år som miljøfyrtårn.

Øya har satset på miljø siden begynnelsen - antagelig også godt hjulpet av beliggenheten, i et område med kulturminner. De oppgir å ha resirkulert nærmere 60 prosent av fjorårets 36 tonn med avfall.

Roskildefestivalen, som i hovedsak baserer seg på campingområder, oppgir å generere rundt 900 tonn med søppel, ekskludert toalettavfall.

Til sammenligning etterlot en norsk gjennomsnittsperson 414 kilo i løpet av 2005 og 43 prosent av avfallet ble sendt til materialgjenvinning.

Klimanøytral sone

Hovefestivalen tar et steg lenger, og vil antagelig være Norges første festival som akter å være fullstendig klimanøytral.

Hovefestivalen - Tromøya

UBERØRT: Hovefestivalen, som foregår i billedskjønne omgivelser på Tromøya (bildet). Festivalen ligger blant annet nær fredede rullestensstrender. Festivalledelsen har satt miljø og klima høyt på dagsorden.

Foto: Hovefestivalen

Regnskapet over hvor mye klimautslipp det kan bli snakk om sitter festivalen og regner på nå, men de kommer uansett til å kompensere for dette, forteller renovasjonsansvarlig Lisa Suizu i Hove-festivalen.

- I tillegg arbeider vi med å minimere utslipp og forbruk. Blant annet har vi innført en miljøvennlig bilpark, sier hun.

De vil også sette opp det de mener er Norges første pumpe for bioetanol.

Konserter for klima

Internasjonalt skjer det også store ting i disse tider.

Al Gore i Kristiansand

GORES ISCENESETTELSE: Den amerikanske ledestjernen når det kommer til miljø og klima, Al Gore, er en av initiativtakerne til den global konsertopplevelsen 'Live Earth'. Bildet er fra hans besøk i Kristiansand.

Foto: Liv Eva Kirkesæther / NRK

07.07. 2007 arrangeres ”Live Earth” – 12 gigant-konserter som vil foregå samtidig på hvert kontinent - inkludert Antarktis. Konsertene vil involvere rundt 150 av verdens største band og artister. Arrangørene håper på å bli sett av intet mindre enn to milliarder mennesker.

Al Gore er en av initiativtakerne.

Målet med konsertene er at folk skal få opp øynene for miljø- og klimatrusselen. De ønsker også å sette nye standarder for hvordan slike arrangement kan påføre miljø og klima minst mulig skader. Dette vil de løse blant annet ved riktige energi- og materialvalg.

Kulturstrøm

  • 1,3 milliarder falske kontoer

    Nesten 1,3 milliarder falske Facebook-kontoer har blitt deaktivert i løpet av de siste seks månedene, opplyser selskapet. I en uttalelse tirsdag redegjorde Facebook for selskapets standarder mot seksuelle og voldelige bilder, terrorpropaganda og hatytringer. Det uønskede innholdet på Facebook fra januar til mars utgjør mellom 0,22 og 0,27 prosent av det totale innholdet på det sosiale nettverket, som blir brukt av over to milliarder mennesker (NTB).

  • Mari Boine på Stupetårnet

    Under Festspillene i Elverum skal Boine holde Soloppgangskonsert på Stupetårnet i Hamar. Det skjer 11. august – klokken fem om morgenen. Da etterfølger hun førstemann opp i tårnet, Ole Edvard Antonsen, som hadde ideen i 2016 og mente rytmisk musikk fra et stupetårn «passet perfekt». I fjor tro Bugge Wesseltoft og DJ Strangefruit til med det en anmelder kalte «sløv jazz» fra Stupetårnet (NTB).

    Mari Boine på Varangerfestivalen
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK