1. Bach: Cellosuiter
(Mime Yamahiro Brinkmann)
Ingen skriver bedre musikk en Bach. Ingen instrumenter låter vakrere enn en cello.
Ingen spiller Bachs cellosuiter bedre nå for tiden enn Mime Yamahiro Brinkmann.
Slukk lyset, slå av mobilen og pust ut. Det ordner seg, som Timbuktu sier.
2. Clara Schumann: Musikk for klaver
(Isata Kanneh-Mason, Liverpool filharmoniske, Holly Mathieson)
«Driver De også med musikk, herr Schumann?»
Mens ekteparet Schumann levde var det ofte Robert som måtte finne seg i å stå i skyggen av sin verdensberømte pianisthustru. 200 år etter hennes fødsel tar verden igjen noen forsiktige skritt i retning av å innvilge Clara den aktelse og beundring hun nøt i sin samtid.
Det er på høy tid. På denne strålende nye utgivelsen kan du blant annet høre klaverkonserten Clara Schumann komponerte og urfremførte som 16-åring.
3. Brahms: Fiolinsonater
(Alina Ibragimova, Cedric Tiberghien)
Ingen komponist har så systematisk og regelmessig blitt assosiert med melankolsk høststemning som Johannes Brahms.
Kanskje skyldes det hans hjelpeløse stormforelskelse i (hvem ellers?) den 14 år eldre og uoppnåelige Clara Schumann, som medførte et liv som evig ungkar. Eller kanskje var det hans følelse av å være født «for sent», av å leve i den klassiske musikkens aftenglød, med modernisme og atonalitet rundt neste sving.
Denne nye innspillingen av de tre fiolinsonatene er det perfekte lydspor til blader som faller i høstregn.
4. Mussorgskij: Boris Godunov
(Diverse solister, Göteborgs symfoniker, Kent Nagano)
Modest Musorgskijs banebrytende opera om den sjeleplagede tsar Boris Godunov (1552–1605) ble først bryskt avvist av St. Petersburg-operaen, blant annet fordi den manglet en kjærlighetshistorie(!). Etter hans død ble den reviderte versjonen «forbedret» av hans velmenende komponistkollega Rimskij-Korsakov, og det var i denne mer strømlinjeformede versjonen at verket ble anerkjent som den største av alle russiske operaer.
På denne ypperlige nye innspillingen fra Göteborg får du oppleve originalversjonen fra 1869 i sin rå og primitive kraft. Gjestende russiske solister sørger for frysninger nedover ryggen.
NB! Sterke saker. Hold vodkaflasken utenfor rekkevidde.
5. Janácek: Verk for klaver
(Leif Ove Andsnes)
Tsjekkiske Leos Janácek er fremdeles en av musikkhistoriens best bevarte hemmeligheter. Hans pianomusikk fyller ikke mange minutter, men kan ta uker å ta innover seg. Janácek stirrer her inn i et sjelelig mørke som få andre komponister har våget seg inn i.
Denne innspillingen fra 1990 er med en ung, heftig og begeistret Leif Ove Andsnes, før han ble en kul katt som spiller mer laidback. For meg er dette fremdeles kanskje hans fineste plate. Jeg kan ikke forestille meg noen som ikke synes at dette er fantastisk.
