Hopp til innhold

Fem grunner til å besøke Ultimafestivalen

Ultimafestivalen gir deg musikk som kan endre livet ditt, mener NRKs musikkanmelder.

Ruth Wilhelmine Meyer

Elektronikk og middelalder: Ruth Wilhelmine Meyer

Foto: Rolf Schôlkopf

Ultimafestivalen er Nordens største festival for samtidsmusikk. Den pågår i Oslo fra 12. til 21. september.

Klodens miljøutfordringer, flyktningkrise og skeiv identitet er noen av temaene.

NRKs klassiske musikkanmelder gir deg her fem grunner til at du bør legge turen innom festivalen.

1. Fordi hva som helst kan skje

Klisjéen «samtidsmusikk» er alvorlige menn i svarte pologensere som spiller musikk som mangler a) melodi, b) rytme, c) fine akkorder, og d) lyder som i det hele tatt ligner på musikk.

Sånn er det ikke lenger. (Det var strengt tatt ikke sånn før heller. Eller OK da, kanskje litt.)

Samtidsmusikk er i dag et felt, og ikke en «sjanger». Samtidsmusikk er rommet man trer inn i når man setter spørsmålstegn ved etablerte metoder og tenkemåter.

Selvfølgelig finnes det fremdeles komponister som skriver kompleks musikk for tradisjonelle, klassiske besetninger. Likevel er samtidsmusikken i større grad enn tidligere preget av musikere som har bakgrunn fra andre sjangre enn klassisk musikk.

Ruteh Wilhelmine Meyer

Ruth Wilhelmine Meyer.

Foto: Agnete Brun

En av disse er folkesangeren Ruth Wilhelmine Meyer, som bruker stemmen på måter du neppe har hørt maken til.

I hennes verk «Haugebonden» møter en middelalderballade moderne elektroniske klanger. Verket er tidligere i år fremført på Telemarkfestivalen, men hører like naturlig hjemme på Ultima.

2. Fordi Ultima tar opp de viktigste temaene i vår tid

Global oppvarming og migrasjon er blant de største utfordringene menneskeheten står overfor. Flere nye verk som blir fremført under årets Ultima går inn i disse temaene på ulike måter.

Lasse Thoresens Lyden av Arktis er et av hovedverkene under årets Ultimafestival.

Arktis.

Foto: Trym Ivar Bergsmo

Sorgen over et majestetisk landskap som er i ferd med å gå ugjenkallelig tapt ligger til grunn for Lasse Thoresens storslagne orkesterverk «Lyden av Arktis». Den danske lydkunstneren Jacob Kirkegaard betrakter derimot vår klode fra en fiktiv fremtid, med lydopptak av forurensede elver og brennende plast.

Khaled Jarrar og Du Yun

Khaled Jarrar og Du Yun.

Foto: Qin Zehn

Verket «Where We Lost Our Shadows» av den kinesisk-amerikanske komponisten Du Yun og den palestinske videokunstneren Khaled Jarrar gir et dobbelt kunstnerisk blikk på migrasjon.

Syriske flyktningers vei over Egeerhavet blir her ledsaget av muslimske sangtradisjoner som selv har migrert over store avstander i tid og rom.

3. Fordi en hvit mann som pusher 50 sier at du skal gjøre det

Det er fremdeles sånn at de fleste samtidskomponister er menn. Men Ultima har en høy andel kvinnelige musikkskapere og et betydelig innslag av ikke-vestlige musikere.

Representasjonen på feltet er langt mer mangfoldig enn den var bare for noen år siden, og utviklingen går i riktig retning. Noe av det viktigste som skjer på Ultima er nettopp at identiteter utforskes, reforhandles, skapes og tilintetgjøres – gjerne i møte med hverandre.

Nguyen+Transitory utforsker skeiv identitet og postkoloniale fortellinger

Nguyen+Transitory utforsker skeiv identitet.

Foto: Fahtha K

Nguyen+Transitory er et samarbeid mellom to performancekunstnere med base i Berlin og Sørøst-Asia.

Begge definerer seg utenfor tanken om at kjønn er mann eller kvinne. Musikken som oppstår utfordrer alle våre etablerte forestillinger om mann/kvinne, østlig/vestlig og musikk/støy.

4. Fordi Rudolph kommer – og Ali

Rudolph bor i Shanghai, og jobber i den kinesiske musikkavisen Music Weekly. Han er en av flere kritikere som reiser halve jordkloden for å få med seg det som skjer på Ultima.

Rudolph på Punktfestivalen

Den kinesiske musikkjournalisten Rudolph Tang besøkte Punktfestivalen i Kristiansand i forrige uke. Nå kommer han til Ultima.

Norge er et langstrakt land, men et par millioner er så heldige at de kan ta bussen til en Ultimakonsert.

Med arrangementer spredt over hele hovedstaden er en sjelden og unik opplevelse kanskje bare en spasertur unna.

Er du en av oss som bor i Groruddalen kan du for eksempel bruke fredagsettermiddagen til å spise en Biff Bambus til 150 spenn på Stovnersenteret.

Ali Sethis særegne vokal kombinerer elementer fra klassisk pakistansk musikk med global pop.

Stjerneforfatteren og sangeren Ali Sethi.

Foto: Ali Sethi

Etterpå stikker du innom den kjempefine nyåpnede Deichmann-avdelingen i kjøpesenterets tredjeetasje.

Der sitter den pakistanske stjerneforfatteren og sangeren Ali Sethi og har gratiskonsert sammen med et par folk fra indiepop-bandet til Du Yun.

(se punktet over).

5. Fordi Ultima kan forandre livet ditt

Vet du egentlig hva slags musikk du liker?

Det er klisjé, men den musikken som gjør dypest inntrykk er ofte den vi på forhånd ikke visste at fantes. I dagens algoritmestyrte medielandskap er derimot alt lagt til rette for at du aldri skal oppleve noe annet enn det du allerede liker.

Derfor er arenaer som Ultima viktige.

Ultimafestivalen viser at veien videre finner sted utenfor ekkokammeret. En god del av det som skjer der er ganske rare greier.

Men muligheten er stor for å møte opplevelser som rokker ved noe grunnleggende. Som gjør at vi legger oss om kvelden med en ny form for innsikt – og kanskje litt skeivere.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober