Det er ikke frekt å skrive dét, det er han som omtaler seg selv som sur. Man bør derimot passe seg for å skrive om radikale islamister, det liker han ikke.
- Hvilke språkfeil irriterer deg? Diskuter nederst i artikkelen!
– Alle som har levd ei stund vet at en radikal befinner seg på venstresida i politikken. Hva skjer nå?
Tonefallet er spørrende, men Sylfest er ikke av dem som trenger å snakke seg varm. Han går rett på og svarer seg selv.
– Vi leser om radikale islamister. De er slettes ikke radikale, de er fundamentalistiske, de er ultrakonservative. Ikke sant?
Enda et spørsmål, men ingen rekker å svare før han fortsetter.
– Nå er jeg ikke spøkefull. Jeg syns det er ille at adjektivet radikal har mistet meninga si. Det er i ferd med å bli ødelagt. Nå betyr det, tydeligvis, det motsatte av det det betydde før.
Sylfest Lomheim begynner å le på direkten i Norgesglasset på P1 da han blir konfrontert med at folk sier smidd i HYMNENS lenker, istedet for hymens lenker som det egentlig heter.
HØR: Sylfest Lomheim om hymnens vs hymens lenker. Lydklippet varer i 45 sekunder.
Er ute etter myndighetene
Sylfest er omringet av ord som blir brukt feil. Han blir bombardert av «helt syke» og «sinnssyke» formuleringer. Det er nok bare en liten trøst at han i det minste ikke bor i USA, så han slipper å irritere seg over det mest irriterende ordet der. Whatever.
Han klager likevel ikke så mye på folk flest, de er ganske flinke og kritiske til språk mener han.
– Det er makta jeg er ute etter. Det irriterer meg at de som sitter med makt og ressurser ikke kan det de bør kunne.
Etter mange år med høyere utdanning er det selvsagt fristende å bruke alle de fine orda man har lært. Men fremmedord og vanskelige formuleringer er slettes ikke fint, mener språkviteren.
– Jeg kan mange fremmedord jeg også, nesten alle ordene i fremmedordboka faktisk.
Han har ikke tenkt å bruke dem.
– «Teambuilding», «workshop» og «coaching», det imponerer meg slett ikke. Det fins haugevis av gode presise norske ord for dette.
– Mange syns det er stas med all denne coachinga. Coach betyr bare kusk, hva er det som er så spesielt med det?
Han ble heller ikke imponert da han rigget seg til for å lese en roman, og fant over 400 kommafeil.
Lydklippet varer i 45 sekunder
På Språkrådets nettsider kan man ta kommatesten.
I forhold til den gang da
Et veldig populært uttrykk, særlig blant politikere og byråkrater, er «i forhold til».
Ett av mange eksempel er Svein Flåtten i Høyre som nylig uttalte til NRK at «det har vært en uryddighet i forhold til personer, men nå er det ryddet opp i forhold til styret, og styret har ryddet opp i forhold til daglig leder»
– De kan si «det er viktig at vi tar en debatt i forhold til..»
– Det er jo meningsløst. Vi kan ha en debatt «om». O-M, det er bare to bokstaver og mye enklere.
Mange nordmenn sliter også med å vite når man skal bruke «da» og «når».
– Hvis jeg skal spå, tror jeg at den regelen er borte om hundre år, sier Lomheim.
Vi blir nemlig påvirka av svensk og engelsk, og der sier de när og when uansett hvor ofte noe skjer eller har skjedd.
Men hundre år er ganske lenge, så her er huskeregelen: Én gang da, hver gang når (noe skjer).
Hvorfor bryr vi oss?
Folk kan også bli grenseløst irriterte over at noen bruker han i stedet for ham, men det er valgfritt på bokmål. Det er derimot ikke riktig å for eksempel si at man har tenkt til å gjøre noe, og man kan altså heller ikke bli smidd i hymnens lenker.
Sylfest ler. Han virker slett ikke så sur som han selv skal ha det til.
– Språk er veldig morsomt, sier han.
Hvorfor blir du og mange andre så irritert?
– For språk er alvorlig også. Språk er knyttet til akkurat den vi er som menneske, og det er klart at når det blir pirka borti noe som har med oss som menneske å gjøre, så blir vi engasjert. Det er helt naturlig, sier han.
