HØR:
Se:
Se også:
Fra Tyskland til USA for å spille jazz
Jutta Hipp var født i Leipzig og studerte ved byens kunstakademi. Malekunst og tekstilkunst. Som barn før krigen hadde hun fått pianotimer – men det var tegning, maling og søm hun tenkte på som levevei.
I 1945 lå Tyskland i ruiner. Juttas ferdigheter ved pianoet viste seg å være til mer nytte enn utdannelsen ved kunstakademiet i Leipzig. Det var bedre betalt å spille tidens populærmusikk på kneiper og skjenkestuer enn å sy og å male. Altså ble pianojazzen en måte å overleve på, men det var kunsten hun levde for.
Så ble hun oppdaget av den engelsk amerikanske impresarioen Leonard Feather: «Vi fikser en tur til New York, Jutta. Der setter folk virkelig pris på dine ferdigheter ved pianoet. Du kan bli rik og berømt» Og slik ble det. 18. november 1955 tok Feather i mot Jutta som kom med amerikabåten til New York. Han hadde ordna med spillejobb på Hickory House i seks måneder – ting lå godt til rette for en karriere for den tyske pianistinnen.
Større frihet og flere muligheter som artist
Dette kan ha vært drivfjærene som beveget Jutta Hipp fra tyskland til Amerika. Men der er et par ting til som må på bordet før vi skjønner hvorfor Jutta Hipp ga opp karrieren som jazzmusiker
Da hun kom til Amerika var Jutta Hipp kjæreste med den ungarske gitaristen Attila Zoller. Og hun hadde sceneskrekk. Jutta hadde ikke glede av å sitte ved tangentene foran publikum. For å tackle dette slo hun inn på en kjent og farlig vei i jazzen: Alkohol. Og utviklet naturligvis et alkoholproblem, som hun senere kjempet seg ut av, men som kan være en av grunnene til at Jutta trakk seg ut av jazzen.
Videre skriver i en artikkel for tyske Jazz Podium at Leonard Feather også spilte en rolle i Jutta Hipps eksodus fra jazzen: Han la an på Jutta og presset dessuten på for at hun skulle sette noen av hans komposisjoner på sitt repertoar.
Taushet
Jutta Hipp ville ikke snakke om sin fortid i jazzen. I 1986 møtte Iris Timmermann Jutta i New York for et intervju i forbindelse med Timmermanns doktorarbeide «Frauen im Jazz»:«Dies war schlimme Zeiten an die ich nicht erinnert werden möchte» (Dette var tunge tider. Jeg vil ikke at noen skal huske meg fra den tiden).
I 1958 måtte Jutta forlate leiligheten sin i Queens, NY. Ikke penger, verken til mat eller hus. Hun fikk arbeid på en tekstilfabrikk i Queens og levde et anonymt liv i Queens i dyp fattigdom helt fram til sin død i 2003. Da hun døde var det ingen penger til begravelsen, Jutta hadde donert sitt legeme til forskningsformål ved Columbiauniversitetet i New York.
Slik endte den legendariske Jutta Hipp i dyp fattigdom, ukjent, venneløs og alene. I sannhet et trist kapittel i jazzens historie.
Musikken
Ved hjelp av NRKs arkiv på Tyholt i Trondheim klarte Studio Sokrates å skaffe fram fire cdplater med Juttas musikk, og fra to av disse spiller vi i dag:
1:
2:
