NRK Meny
Normal

– Fikk beskjed om at jeg ikke var mann nok

– «Du må jobbe mer med det å være mann» var blant de første tilbakemeldingene jeg fikk som skuespillerelev, sier Espen Klouman Høiner. Han mener at landets kulturinstitusjoner fortsatt insisterer på fastlåste kjønnsroller.

Espen Klouman Høiner skal spille hovedrollen i NRKs dyreste serie noensinne - kampen om tungtvannet.

ESPEN KLOUMAN HØINER fra «Kampen om tungtvannet» fikk beskjed på Teaterhøgskolen at han manglet noen mannlige kvaliteter som skuespiller. Han ble uteksaminert i 2011.

Foto: Espen Klouman Høiner / NRK

– Først forsto jeg ikke hva de mente. Jeg synes jo jeg var nok mann liksom. Men det de lette etter var kvaliteter som kanskje ikke var så utpreget hos meg. Det ble forventet at jeg skulle være dominant og besluttsom, mens jeg var mer usikker, og av og til føyelig, sier Høiner.

Siden han gikk ut av Teaterhøgskolen, har han spilt både Ibsen og Shakespeare. I TV-serien «Kampen om tungtvannet» hadde han en av de bærende rollene som Leif Tronstad, mannen som ledet en av de største sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig.

Selv om han har tolket mange roller siden han var avgangselev, synes han Teaterhøgskolen og andre kulturinstitusjoner fortsatt har et stykke vei å gå. Selv er han med på forsøk på å tenke utradisjonelt om kjønnsroller, i samarbeid med andre på Teaterhøgskolen.

– I utakt med tiden

– Skolene og kulturinstitusjonene må bli mer bevisst. Så lenge de insisterer på å opprettholde kjønnsklisjeene, så reflekterer de ikke den virkeligheten vi ser rundt oss. Da er de ikke i takt med tiden, mener Høiner.

Anna Katharina Haukeland

ANNA KATHARINA HAUKELAND, her i filmen «Pil og bue» av Camilla Figenschou.

Han får støtte fra sin kvinnelige kollega, Anna Katharina Haukeland. I likhet med Høiner er det en god stund siden hun gikk ut fra Teaterhøgskolen, men hun husker at det var forventninger og føringer.

Møtte publikum i neglisjé

– Jeg synes han har helt rett. Hvis man fikk flerret vekk det laget av forventninger om at man skulle være sensuell og sexy, yndig, skjønn og søt. Hvis man bare kunne gått ut på scenen og gjort en jobb, så hadde det jo blitt veldig mye mer interessant, sier hun.

Hun mener også det er dårlig gjort, og virker begrensende overfor publikum, å presentere stereotypiene av hva menn og kvinner skal være.

Hun husker også første gang de skulle spille foran publikum da hun gikk på Teaterhøgskolen.

– Det første kostymet jeg skulle ha på meg var et neglisjé, eller en bitte liten nattkjole. Og siden ble vi jo mer og mer avkledd. Vi ble så ekstremt bevisst på at sex, sensualitet og erotikk er et kjempesterkt virkemiddel, sier hun.

Større bevissthet nå

Høiner var ferdig utdannet i 2011, mens Haukeland gikk ut fra skolen i 2006. Jon Refsdal Moe er dekan på skolen i dag.

Jon Refsdal Moe

DEKAN Jon Refsdal Moe. Teaterhøgskolen er en del av Kunsthøgskolen i Oslo.

Foto: Kristine Sterud / NRK

– Det var en periode på Teaterhøgskolen der det var én type skuespillermetodikk som var veldig dominerende, sier Moe.

Han sier det nå er en større bevissthet om hvordan man representerer kjønnene, og at det har skjedd mye de siste årene.

– Nå har vi for eksempel en egen arbeidsgruppe som jobber med dette, og ser på tekstene vi bruker og hvordan vi kan unngå nettopp stereotype fremstillinger av kjønn i rollene.

Kulturstrøm

  • Sjeldent intervju med Ferrante

    I et sjeldent intervju forklarer forfatteren bak navnet Elena Ferrante tankene bak sitt forfatterskap og om den medievirkeligheten vi befinner oss i. Les hele intervjuet hos LA Times. Ferrante er mest kjent for sine fire bøker utgitt i Italia 2011–14, der en aldrende Elena Greco kronologisk beskriver sin oppvekst i Napoli med venninnen Lila.