NRK Meny
Normal

Fascinerende virkelighetsglimt

Rødland har et eget blikk for virkelighetens høystemte banalitet.

Nudist no. 6, 1999

Torbjørn Rødland, Nudist no. 6, 1999

Foto: Torbjørn Rødland

Torbjørn Rødland har i mer enn tjue år grepet og fascinert oss med sine iscenesatte fotografier. I bildene sine skaper han en egenartet brytning mellom noe høystemt og åndsforlatt.

Det er ingen liten begivenhet når det i dag åpner to separatutstillinger som presenterer dette toneangivende kunstnerskapet, den ene på selveste Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, og den andre på det ”hotte” hovedstadgalleriet Standard (Oslo).

Rikt innblikk

I utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter får vi et rikt innblikk i hele spennet i Rødlands mangfoldige karriere.

Vi får se nyere prosjekter, hans mange spennende eksperimenter med dobbelteksponering, men også hans ikoniske arbeider fra 1990-tallet som mange har et sterkt forhold til.

Et eksempel er «Nudist no 3» fra 1999. Her ser vi en slank ung kvinne som står i en barskog, om sommeren. Hun er helt naken, kun ikledd et par slitte joggesko, og hun står med ryggen mot oss, og holder et stort fargerikt bærenett. Det blonde håret hennes faller mykt nedover en solbrun rygg. Den kritthvite rumpa avslører at hun, stikk i strid med hva tittelen sier, slett ikke er noen nudist.

Romantiske motiv med triviell tvist

Et annet ikonisk verk er «I et norsk landskap», fra 1995. Her ser vi en sortkledd, sigarettrøkende, ung mann som står med ryggen til oss i frossen vinterskog.

Den ensomme ryggvendte menneskeskikkelsen som skuer utover naturen, dukker opp i flere av Rødlands bilder, og minner om kjente romantiske mesterverk av for eksempel Caspar David Friedrich.

Men hos Rødland er det alltid noe i bildet som bryter den romantiske fortryllelsen, det kan være det trivielle eller hverdagslige ved klærne, eller en Rimi-pose. Slik tar han de romantiske klisjeene og gir dem en virkningsfull tvist.

Torbjørn Rødland, Frost no. 4, 2001

Frost no. 4, 2001

Foto: Torbjørn Rødland

En tittel som lukker mer enn den åpner

Utstillingen på Høvikodden har fått tittelen «Sasquatch Century», altså århundret til det mytiske menneskeliknende apevesenet som ofte omtales som Bigfoot, og som har befestet seg i folkefantasien som et bilde på det skrekkinnjagende fantastiske og uforklarlige.

Jeg synes nok ikke tittelen er utstillingens sterkeste side. Det er sjeldent en spesielt god idé å la et ord, eller en referanse som svært mange ikke kjenner, danne utgangspunktet; det kan gjerne lukke mer enn det åpner.

Torbjørn Rødland, Arms, 2008

Torbjørn Rødland, Arms, 2008

Foto: Torbjørn Rødland

Collage av flyktige synsinntrykk

Men når det er sagt er i hvert fall det filmarbeidet Rødland har viet denne uhyggelige skikkelsen utrolig sterkt.

Tittelen på filmen er «Blues for Bigfoot» , og er skapt som en filmatisk collage av flyktige synsinntrykk.

Vi ser en bred, stri elv under tunge løvtrær, en gul snegle som beveger seg langsomt over en våt skogbunn.

Vi ser de gapende vinduene i et utbrent hus, og mangefargede papirstrimler som blåser i vinden. I bakgrunnen lyder såre bluesakkorder, avløst av en stemme som snakker litt usammenhengende og ubehjelpelig om sitt møte med noe uforståelig. I dette arbeidet viser Rødland sitt øye for virkelighetens små ordinære, guddommelige detaljer.

Øyeblikk som har passert

Mens Henie Onstad Kunstsenter viser verk fra hele Rødlands karriere, fokuserer Standard på en håndfull nye arbeider.

Torbjørn Rødland Red Wine, White Wine 2013 - 2014

Torbjørn Rødland Red Wine, White Wine 2013 - 2014

Foto: Vegard Kleven

Et verk som virkelig fascinerer her, er bildet «Red Wine White Wine 2013 – 2014». Her ser vi det vi må tro er en litt kraftfull skål, to hender som med en voldsom kraft støter sammen med hvert sitt stettglass med vin. Bildet er tatt akkurat i det øyeblikket glassene knuses og vin og glasskår skaper en vakker, halvgjennomsiktig formasjon i luften.

Her spiller Rødland på den evige fascinasjonen knyttet til fotografiets evne til nettopp å fastholde et øyeblikk, men vi vet jo at det ikke egentlig er noen fastholdeste, fotografiet kan ikke stanse tiden, tvert i mot vil det alltid vise øyeblikk som allerede har passert.

Rikt bilde av et toneangivende kunstnerskap

De to utstillingene gir sammen en god og fyldig presentasjon av dette toneangivende kunstnerskapet.

Her er alle fiffige kuratorgrep lagt til side, og man lar ganske enkelt bildene tale. Rødland beskrives som en rock-romantiker, og har noe av rockens direkte og umiddelbare appell. Dette rå, vakre og dypt fascinerende fotografiske universet fordrer ingen forkunnskap, det kan alle få noe ut av.

Kulturstrøm

  • Lauryn Hill til Oslo

    Artisten Lauryn Hill har lagt til 12 datoer i Europa på sin verdensturné. Nå er det klart at hun også gjør et stopp i Norge 11. desember i Oslo Spektrum. Turneen feirer 20 års jubileet til solodebuten hennes, «The Miseducation of Lauryn Hill». En del av billettsalget går til MLH Fund, som bidrar med støtte til prosjekter innenfor blant annet utdanning og helse ulike steder i verden (NTB). Youtuberen Nerdwriter lagde nylig denne hyllesten av platen.

    Lauryn Hill på Molde jazzfestival
    Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
  • Sammenligner Hjorth med Ferrante

    Det skorter ikke på godordene når Vigdis Hjorths roman «Arv og miljø» omtales av den britiske avisen The Guardian. Hjorth-romanen blir trukket fram av den britiske storavisen som en av de beste europeiske romanene som er på vei ut på det engelskspråklige markedet. Avisen omtaler boken som et kontroversielt familiedrama som har fått mye kritikerros hjemme, og spør om Hjorth kan bli den nye Ferrante på det engelske markedet. NRKs anmelder beskrev boka som rasende og klok, skjelvende og stringent da den kom, les anmeldelsen her (NTB/NRK).

    Vigdis Hjorth Arv og miljø
  • Malte Skei Grande på Listhaug-vegg

    Natt til onsdag kom et nytt gatekunstverk opp på stedet i Bergen der bildet av Sylvi Listhaug hang. Denne gang av kulturminister Trine Skei Grande (V). Det er ikke den samme gatekunstneren som står bak, skriver Bergens Tidende.