Fascinerende virkelighetsglimt

Torbjørn Rødland har i mer enn tjue år grepet og fascinert oss med sine iscenesatte fotografier. I bildene sine skaper han en egenartet brytning mellom noe høystemt og åndsforlatt.

Det er ingen liten begivenhet når det i dag åpner to separatutstillinger som presenterer dette toneangivende kunstnerskapet, den ene på selveste Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, og den andre på det ”hotte” hovedstadgalleriet Standard (Oslo).

Rikt innblikk

I utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter får vi et rikt innblikk i hele spennet i Rødlands mangfoldige karriere.

Vi får se nyere prosjekter, hans mange spennende eksperimenter med dobbelteksponering, men også hans ikoniske arbeider fra 1990-tallet som mange har et sterkt forhold til.

Et eksempel er «Nudist no 3» fra 1999. Her ser vi en slank ung kvinne som står i en barskog, om sommeren. Hun er helt naken, kun ikledd et par slitte joggesko, og hun står med ryggen mot oss, og holder et stort fargerikt bærenett. Det blonde håret hennes faller mykt nedover en solbrun rygg. Den kritthvite rumpa avslører at hun, stikk i strid med hva tittelen sier, slett ikke er noen nudist.

Romantiske motiv med triviell tvist

Et annet ikonisk verk er «I et norsk landskap», fra 1995. Her ser vi en sortkledd, sigarettrøkende, ung mann som står med ryggen til oss i frossen vinterskog.

Den ensomme ryggvendte menneskeskikkelsen som skuer utover naturen, dukker opp i flere av Rødlands bilder, og minner om kjente romantiske mesterverk av for eksempel Caspar David Friedrich.

Men hos Rødland er det alltid noe i bildet som bryter den romantiske fortryllelsen, det kan være det trivielle eller hverdagslige ved klærne, eller en Rimi-pose. Slik tar han de romantiske klisjeene og gir dem en virkningsfull tvist.

En tittel som lukker mer enn den åpner

Utstillingen på Høvikodden har fått tittelen «Sasquatch Century», altså århundret til det mytiske menneskeliknende apevesenet som ofte omtales som Bigfoot, og som har befestet seg i folkefantasien som et bilde på det skrekkinnjagende fantastiske og uforklarlige.

Jeg synes nok ikke tittelen er utstillingens sterkeste side. Det er sjeldent en spesielt god idé å la et ord, eller en referanse som svært mange ikke kjenner, danne utgangspunktet; det kan gjerne lukke mer enn det åpner.

Collage av flyktige synsinntrykk

Men når det er sagt er i hvert fall det filmarbeidet Rødland har viet denne uhyggelige skikkelsen utrolig sterkt.

Tittelen på filmen er «Blues for Bigfoot» , og er skapt som en filmatisk collage av flyktige synsinntrykk.

Vi ser en bred, stri elv under tunge løvtrær, en gul snegle som beveger seg langsomt over en våt skogbunn.

Vi ser de gapende vinduene i et utbrent hus, og mangefargede papirstrimler som blåser i vinden. I bakgrunnen lyder såre bluesakkorder, avløst av en stemme som snakker litt usammenhengende og ubehjelpelig om sitt møte med noe uforståelig. I dette arbeidet viser Rødland sitt øye for virkelighetens små ordinære, guddommelige detaljer.

Øyeblikk som har passert

Mens Henie Onstad Kunstsenter viser verk fra hele Rødlands karriere, fokuserer Standard på en håndfull nye arbeider.

Et verk som virkelig fascinerer her, er bildet «Red Wine White Wine 2013 – 2014». Her ser vi det vi må tro er en litt kraftfull skål, to hender som med en voldsom kraft støter sammen med hvert sitt stettglass med vin. Bildet er tatt akkurat i det øyeblikket glassene knuses og vin og glasskår skaper en vakker, halvgjennomsiktig formasjon i luften.

Her spiller Rødland på den evige fascinasjonen knyttet til fotografiets evne til nettopp å fastholde et øyeblikk, men vi vet jo at det ikke egentlig er noen fastholdeste, fotografiet kan ikke stanse tiden, tvert i mot vil det alltid vise øyeblikk som allerede har passert.

Rikt bilde av et toneangivende kunstnerskap

De to utstillingene gir sammen en god og fyldig presentasjon av dette toneangivende kunstnerskapet.

Her er alle fiffige kuratorgrep lagt til side, og man lar ganske enkelt bildene tale. Rødland beskrives som en rock-romantiker, og har noe av rockens direkte og umiddelbare appell. Dette rå, vakre og dypt fascinerende fotografiske universet fordrer ingen forkunnskap, det kan alle få noe ut av.