Surfin’ USSR, og det sovjetiske flagget der hammeren er byttet ut med en banjo. ”Ferry Cross the Mersey” og ”Främling” oversatt til bulgarsk. Det er ikke tvil om at Farmers Marked leker med språk, symboler og gamle slagere på sin nye plate.
Humor
Egentlig er det unødvendig å si at dette er humoristisk. Bare et blikk på coveret: ”Kalashnikov Wedding”, ”Steroid Train Trip”, ”From Prussia with love”. Behøver jeg si mer?
Farmers Marked spiller det umulige. Tempoet, detaljene og de raske musikalske skiftene går umenneskelig fort unna. Er det virkelig mulig? Likevel klarer de det. Hele tiden med referanser i hytt og pine: Til sjangere og stiltrekk eller til konkrete låter, til solskinn, regn og torden. Til den mest romantiske kjærlighet og til svart metall. Mitt råd er at du ikke konsentrerer deg for mye om det. For når du tror du har fått taket på hva du hører, kan det vise seg at det ikke er det du tror det er. Uansett er sjansen stor for at et nytt parti tar over før du finner ut av det forrige. Derfor er det ingen vits i å analyse musikken. Trekk heller pusten, slipp taket, og la deg rive med.
Mange musikere
De fleste låtene er enten skrevet eller arrangert av Stian Carstensen, som spiller på nærmest alle instrumenter, men først og fremst på trekkspill, banjo og ulike gitarinstrumenter. Men det er mange gode musikere her; faste medlemmer av Farmers Marked og gjestemusikere, som for eksempel det bulgarske stats kvinnekor, og Filip Simeonov på klarinett og trompet, som du kanskje har hørt i gruppa Taraf de Haidouks.
Å beskrive musikken krever et nytt vokalbular. Farmers Marked sier selv at dette er en blanding av sigøynersurf, bollywood-country, tyrkisk metall, dissonant polyfon kvinneglam, forsoffen maskulin gjespesang, sekkepipepop, balkanbluegrass og tvangstrøyegitar i truede taktarter.
Men nå synes jeg ikke det er riktig bare å beskrive musikken på ”Surfin’ USSR” som en morsom lek. For bak disse tonene ligger hard jobbing. Det er ambisiøst og det skal jo helst også henge sammen musikalsk. Og jeg hører uvanlig gode enkeltprestasjoner i et sjeldent presist samspill, som tyder på at musikerne kjenner hverandre godt. Her er tusenvis av detaljer formet til gode melodier. Og til tross for alle sjangerblandinger og referanser, er det et fint knippe melodier som passer godt til hverandre. Her er det trøkk i danselåtene og melankoli i balladene. Det er virtuost spilt og nært og godt produsert.
