Skolopendere og tusenbein tilhører overklassen Myriapoda - mangeføttinger. Den ytre forskjellen finner du ved å sjekke hvor mange føtter de har på hvert kroppsledd. Tusenbein har to par føtter, og skolopenderen har ett par på hvert kroppsledd. Skolopendere og tusenbein som lever i Norge er ganske små, fra 1-5 cm. Og ingen av disse er farlig. Det er først i tropiske strøk vi finner store og giftige mangeføttinger, og skolopendere som kan bli 30 cm lang og 2,5 cm bred.
Skolopendere
Men det er flere forskjeller enn antall bein. Skolopendere er effektive rovdyr med kraftige kjever. Ytterst på de fremste føttene har de klør som de holder byttet fast med, og snurrer kroppen raskt rundt byttet.
Gifttenner på det første beinparet. (Foto: NRK)
Skolopendere er svært raske, og de har gode sanser. Alle skolopendere har giftkjertler og gifttenner på det første beinparet som de bruker til å forgifte byttet med, slik at de lammes eller dør. De små skolopenderne som lever i Norge er ingenting å frykte. De lever av små insekter og dyr, i motsetning til de større og fargesterke skolopenderne som lever i tropiske strøk. De har sterke farger og sterkere gift, og fargen er et varseltegn til omgivelsene. Hold deg unna! Skolopendere i tropiske strøk lever av å ta mange forskjellige byttedyr, og klarer lett å fange små frosker, øgler og pattedyr.
Tusenbein
I motsetning til sin slektning er tusenbeinet en plantespiser. Det angriper ikke og det har ikke tusen bein det flykter av gårde på. Men det produserer en illeluktende og etsende veske som det forsvarer seg med.
Unni fikk forsvarsveske på fingeren (Foto: NRK)
Væsken inneholder blåsyre og kan gi utslett og eksem om den kommer på huden. Tusenbeinet spiser planter og organiske rester, og mange arter har samme funksjon som meitemarken; Hjelpe til med forråtnelsesprosessen av organisk materiale slik at det blir til jord. Tusenbeinet er nattaktivt og graver seg ned i jorda i tunneler om dagen. De graver ganger ved at beina presser kroppen framover – en skikkelig bulldoser. Norske tusenbein er små og ufarlig, selv om de også produserer forsvarsveske. I tropiske strøk er de derimot større, mer fargesterke og kan utløse ubehag om væsken kommer på huden eller i øynene på mennesker.
Gjestfrihet
Midden kryper rundt på tusenbeinet (Foto: NRK)
Mange tropiske tusenbein lever med blindpassasjerer - små midd. Det er ikke parasitter, men småkryp som lever i symbiose med tusenbeinet. De er gjensidig nødvendige for hverandre, og har et samarbeid som er bra for begge parter. Midden rengjør og steller tusenbeinets kropp - midden er et rengjøringskorps som fjerner sopp og andre uhumskheter som kan være skadelig for tusenbeinene - mot at de får mat, beskyttelse og transport. Om man fjerner midden fra tusenbein kan både tusenbeinet og midden dø. Disse middene er ikke farlig for mennesker.
Grøss og gru
Tusenbeinrekorden på antall føtter er 750.
Tusen bein? (Foto: NRK)
Verdens lengste tusenbein het Arthropleura og var nesten to meter langt og hele 50 cm bredt.(Den arten levde heldigvis for 296 millioner år siden).
Den største arten i Europa heter Scolopendra cingulata, og kan bli over 10 cm. Den finnes i de fleste av Middelhavslandene.
”Sverming” av tusenbein har vært så kraftig i Japan at tog har stoppet p.g.a. at hjulene har mistet festet. Dette har også skjedd i Europa ved noen anledninger.
Av skolopendere finnes det 2500 arter.
Bildegalleri med eksotiske tusenbein og skolopendere.