NRK Meny
Normal

Får navn på graven

Kulturdepartementet gir etter. Nå vil de likevel gi sovjetiske krigsfanger navnede graver.

Grav til sovjetisk krigsfange

7500 sovjetiske krigsfanger, som døde i Norge under andre verdenskrig, ligger i navnløse graver på Tjøtta i Nordland.

Foto: NRK

I løpet av andre verdenskrig ble 100.000 sovjetiske soldater som ble tatt til fange på østfronten sendt som tvangsarbeidere til Norge. 13.000 døde i Norge under slavelignende forhold. Av disse ligger 7500 i navnløse graver på krigskirkegården på øya Tjøtta i Nordland.

Kultur- og kirkedepartementet har nå kommet opp med flere forslag til hvordan krigsfangene med kjent identitet kan få sine navn tilbake.

Har slåss i fem år

Inge Bildøy er pensjonert offiser. I snart fem år har han slåss med Kulturdepartementet for at de sovjetiske krigsfangene skal få navn på sine graver.

- Jeg er veldig glad for at vi nå har fått et forslag fra departementet om plassering av navneplater på gravene, sier han.

Norske myndigheter fjernet navnene

På øya Tjøtta i Nordland ligger en stor øde gressplen. Her hviler sju tusen fem hundre sovjetiske krigsfanger som døde som slavearbeidere i Norge under andre verdenskrig.

For fem år siden fjernet norske myndigheter navnene på 826 identifiserte graver. Navnene kom aldri opp igjen til tross for sterke protester og anklager om gravskjending.

- En forbrytelse

Da NRK Detektor tok opp saken i september hadde departementet fremdeles ingen konkrete planer om å navngi de enkelte gravene.

En av dem som reagerte var jurist Hanne Sophie Greve - en av Norges fremste kjennere av internasjonale menneskerettigheter.

Aleksej Perminow

OVERLEVDE: - Vi kom ikke hit frivillig, men vi ble en del av Norges historie. En viss plass i den historien må vi få, sier Aleksej Perminow, tidligere sovjetisk krigsfange.

Foto: Janne Kjellberg / NRK

- Vår verdighet opphører ikke i og med døden. Den varer ved etter døden. Det er en forbrytelse å skjende et lik, og det er en forbrytelse i krig å bare slenge fra seg de døde, sa hun.

- Vi kom ikke hit frivillig

Også Aleksej Perminow, tidligere sovjetisk krigsfange og en av dem som overlevde nazistenes slavearbeid, reagerte sterkt.

- Vi kom ikke hit frivillig, men vi ble en del av Norges historie. En viss plass i den historien må vi få.

- Man kan ikke bare slå strek over 86.000 sjeler som var her, uansett om de var undermenschen eller ikke, sier han.

I kjølvannet av programmet gjorde den russiske ambassaderåden Jevgeny Kolesnikov det klart at Russland ønsker at gravene skal navngis.

- Hvis det finnes kjente navn, må de bli angitt på gravene, sier han.

Vurderer ulike løsninger

To måneder etter bekrefter nå statsekretær Randi Øverland i Kultur- og kirkedepartementet at det foreligger tre forslag for hvordan de identifiserte gravene kan få sine navn tilbake.

Et forslag går ut på å legge ut nye minneplater på kirkegården med 10 navn per minneplate. Det andre forslaget går ut på å henge opp et skilt på steingjerdet som omkranser kirkegården med 20 navn per skilt. I det tredje forslaget blir det foreslått å lage en minnetavle med navn der man skal kunne lese hvor på kirkegården de enkelte er gravlagt.

- Vi har sendt foreløpige forslag til kommunen for hvordan vi kan gjøre dette. Vi har også hatt møter med den russiske ambassaden og holder dem løpende orientert. Det er viktig at også russerne synes vår løsning er bra, sier hun.

- De var våre allierte

Pensjonert offiser Inge Bildøy er lettet over at saken nå ser ut til å finne en løsning.

- Det betyr mye for meg. Jeg er en gammel soldat med yrkeskarriere i Forsvaret, sier han.

- Hvis man ser på det historiske vil jeg trekke fram at Russland, eller Sovjet som det da het, var våre allierte. Det var Sovjet som jaget tyskerne ut av Finnmark i 1944.

- Russerne mistet over 2000 mann, og flere av disse ligger på kirkegården Tjøtta, sier Bildøy.

De tre forslagene skal nå behandles av Alstadhaug kommune og Nordland fylkeskommune før de forelegges den russiske ambassade.