Hopp til innhold

Får jag lov – till den sista dansen (4)

Fra "Får jag lov - till den sista dansen?"
Foto: Foto/Copyright: Euforia Film

Det er egentlig merkelig at ingen har laget en dokumentar om danseband før, men nå kommer den. ”Får jag lov – till den sista dansen?” er et nostalgisk tilbakeblikk på hvordan sjangeren vokste frem i svenske folkeparker på 60-tallet, og hvordan den døde ut på 70-tallet.

Det er en ujevn dokumentar, blant annet med litt surrete dramaturgi, men den har også flere interessante arkivklipp, kommentarer og historier. Svensktopp-fansen bør få med seg denne!

Hyggelige musikere, koselige fans

Regissør Joakim Jalin bruker seg selv som utgangspunkt. Faren spilte i danseband, og han ble selv dratt inn i det etter et mislykket forsøk på en rockekarriere.

Samtidig fokuseres det på noen av de mest populære dansebandene fra perioden, spesielt Flamingokvintetten, som fremdeles holder koken. Vi får også møte to av deres mest svorne fans, som filmer nesten hver eneste konsert. Det blir et artig møte med hyggelige musikere og koselige fans.

Sjangeren lever videre

Vi får en god innføring i hvordan danseband-sjangeren oppsto og vokste frem. Men jeg kunne nok ønsket meg mer kvalifisert synsing fra mer kjente musikernavn. Vikingarna, Christer Sjøgren og Sven Ingvars er ikke med i filmen.

Jeg stusser også over filmens bastante utsagn om at dansebandsjangeren døde på 70-tallet. Det gjorde den da definitivt ikke? Sant nok forsvant mange av bandene, men sjangeren lever i beste velgående, med et solid tilskudd av nye krefter.

Filmen er samtidig Joakim Jalins egen historie, men midtveis forlater han den, noe som virker dårlig planlagt, eller halvveis utført.

Morsomt på en snodig måte

Det finnes ikke så mye arkivmateriale fra den første tiden med danseband, men Jalin har laget flere morsomme animasjonssekvenser ved hjelp av gamle bilder av svensktoppartister i mer eller mindre gyselige kostymer. Det er godt å høre en tekstforfatter innrømme at klesstilen inntok helt absurde former!

Ellers er det morsomt på en litt snodig måte å møte ekteparet som følger Flamingokvintetten på alle konserter. I begynnelsen ler vi kanskje av dem, etter hvert med dem. Dokumentaren understreker hvordan musikken fremdeles er viktig for en gruppe danseglade mennesker som er opptatt av de nære ting.

Og det er nok disse som vil ha størst utbytte av ”Får jag lov – till den sista dansen?”. Andre kan nok vente til den kommer på TV.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober