Krig og elendighet selger

Det utgis 100 bøker om andre verdenskrig i året i Norge. Nordmenn får ikke nok av krigslitteratur.

Litteratur om andre verdenskrig er mer populær enn noensinne. Krigsbøker topper bestselgerlistene og i løpet av ett år gis det ut nærmere 100 norske titler om temaet.

NETT-TV: Nordmenn er umettelige på bøker om andre verdenskrig. Se Dagsrevyens reportasje.

Krigslitteratur rager høyt på norske bestselgerlister. Bøkene «Tungtvannssabotøren» og «Rinnan-jævler» var blant Aschehougs bestselgere i dokumentaravdelingen i fjor.

Også biografien om Jens Chr. Hauge solgte svært godt. Alle tre hadde tema andre verdenskrig.

Harald Engelstad

Aschehougs Harald Engelstad.

Foto: Alley, Ned / SCANPIX
Jan Swensson

Gyldendals Jan Swensson.

Foto: NRK

– Bøker om krigen ligger veldig godt til rette for dramatisering både på det indre og det ytre plan, i kontrast til den ordnede og ryddige hverdagen vi lever i, sier Harald Engelstad, sjefredaktør med ansvar for utgivelsesområdet kultur og samfunn i Aschehoug.

– Berører oss nordmenn direkte

Han mener det er flere grunner til at krigslitteratur selger bra i Norge.

– Den ytre dramatikken, eller actionaspektet er én ting. I tillegg reiser temaet en rekke problemstillinger av etisk og moralsk art. Man stilles overfor valg hele tiden, for eksempel i spørsmålet om det er forsvarlig å yte motstand om det fører til represalier, sier han.

Engelstad tror også det personlige aspektet bidrar til at folk vil lese om andre verdenskrig.

– Denne krigen berører oss nordmenn direkte. De fleste av oss har en slektning, som har vært involvert. Fortiden trenger å bearbeides, sier han.

100 bøker i året

Han vil likevel ikke gå med på at det er noe automatikk i at krigslitteratur selger bra.

– Det gjelder ingen andre regler for krigslitteratur enn utgivelser for øvrig. Noen selger bra og noen selger dårlig. Det hadde vært utrolig lett å være forlegger om det var sånn at alle bøker om krigen selger så utrolig bra. Da hadde vi kun satset på krigslitteratur, sier Engelstad.

Også Gyldendal kan bekrefte at det er stor interesse for krigslitteratur.

– Det har det vært i mange år. For noen år siden telte vi opp og fant ut at det i Norge totalt gis ut 100 bøker i året om andre verdenskrig. Da tok vi med rubbel og bit av krigslitteratur, altså, sier redaksjonssjef for dokumentar i Gyldendal, Jan Swensson.

Han tror det lenge vil være nye historier å fortelle om andre verdenskrig – fordi det er det mest dramatiske som har skjedd i moderne norsk historie.

Tyskerjentene

«Tyskerjentene» av Helle Aarnes.

Foto: Gyldendal
De dødsdømte

«De dødsdømte» av Asbjørn Jaklin.

Synne Corell

Historiker Synne Corell.

Foto: NRK

– Det er fascinasjonen for dramatikken og spenningen som lokker. Den tydelige konflikten og selvfølgelig de mange heltehistorien. Alle ingredienser for spennende litteratur ligger der.

Savner kvinner og jøder

Historiker Synne Corell har forsket på norsk krigslitteratur. Hun sier at selv om kvantiteten er stor, skrives det mye om de samme tingene.

– Det er fokus på militær historie, på heltene i motstandskampen og på dem som svikta på den andre siden. Jeg savner historier om det sivile samfunn og spesielt om kvinnene. Norske jøder har også forsvunnet ut av fortellingene, sier hun.

Gyldendals Jan Swensson sier at det i de siste årene også er kommet frem en del nye historier om ting som ikke før har blitt fortalt.

Han viser til boka «Tyskerjentene» av Helle Aarnes, som har solgt veldig bra.

– Også boka av Asbjørn Jaklin: «De dødsdømte», som handler om nordmenn som ble henrettet etter krigen, gir oss en ny stemme. Den har også solgt veldig bra.

I tillegg åpnes nye arkiver og det er stadig nye generasjoner som kommer til og blir interessert i temaet.

– Det er mange historier igjen å fortelle. Det er nok ikke over ennå, sier han.

LES OGSÅ:

Kulturstrøm

  • Wagners barnebarn døde langfredag

    Verena Wagner Lafferentz (98) var det siste av Richard Wagners gjenlevende barnebarn, og ble kalt «wagnerfamiliens grande dame». Hun var også en av de siste som kjente Adolf Hitler personlig, etter først i 1940-årene å ha hatt et forbigående romantisk forhold med ham, og siden ha beholdt kontakten. Hennes barn kalte ham «onkel Wolf». Lafferentz var datter av Siegfried Wagner, som var sønn av Richard og Cosima, som var født Liszt, og hun var således også oldebarnet til Franz Liszt. Les New York Times' nekrolog her.

  • Norsk jazz vises for verden

    Norge er hovedland på verdens største bransjetreff for jazz, «Jazzahead», som åpner i Bremen i Tyskland torsdag. Messa samler musikere, agenter og plateselskaper fra hele verden. Under Norwegian Night åpningsdagen spiller blant andre Hedvig Mollestad (bildet), Karl Seglem og Thomas Strønen. Mer enn hundre norske musikere får vist seg fram under årets «Jazzahead».

    Hedvig Mollestad Thomassen
  • Kvinneskjellettfunn trolig leder

    Gjenstandene i båtgraven som ble funnet høsten 2017 på Hillesøy utenfor Tromsø tyder på at kvinnen ble gravlagt omkring år 800, i starten av vikingtiden. Arkeologen som leder utgravningene mener Hillesøykvinnen trolig var en lederskikkelse i et norrønt høvdingdømme, melder Forskning.no.

    Skjelettet av en kvinne funnet i en båtgrav på Hillesøy
    Foto: Norges arktiske universitetsmuseum