JUNIPHER GREENE
"Friendship" – Spesialutgave
Universal
Litt bakgrunn: Junipher Greene, opprinnelig et bluesband, ble dannet i januar 1966. Gruppenavnet ble tatt fra en bussrute i Edinburgh, der endestasjonen heter Junipher Greene. Den klassiske femmannsbesetningen ble fulltallig i juni 1969 da Freddy Dahl sluttet seg til bandet som ellers besto av Bent Åserud, Geir Bøhren, Øyvind Vilbo og Helge Grøslie.
Slo ut Deep Purple
Gjennombruddet kom i november 1970 da Junipher Greene varmet opp for Deep Purple i Njårdhallen. Platekontrakt ble sikret med Arne Bendiksen AS på etiketten Sonet, og albumet ”Friendship” ble innspilt i sporadiske økter fra november 1970 til mai 1971. Både Nils Bjarne Kvam og Harald Are Lund ble innleiet som produsenter, og sistnevnte skrev også mange av tekstene under pseudonymet Clever Duck.
Resultatet ble norsk rocks første dobbeltalbum – et album som i historisk sammenheng ruver som et av de aller beste som er laget her til lands. Mye inspirasjon var hentet fra britiske grupper tilknyttet plateselskaper som Island, Bronze, Vertigo og Harvest, og Junipher Greene kunne faktisk konkurrere med de fleste av dem.
Holder ennå
Hele den fjerde platesiden var viet det 20 minutter lange tittelkuttet, inndelt i sju frittstående komposisjoner fremført som ett helhetlig musikkstykke. Andre fremragende kutt var ”A Spectre Is Haunting The Peninsula”, “Magical Garden” og “Take the Road Across the Bridge”.
Det mest imponerende med “Friendship” i dag – 32 år etter at albumet kom ut første gang – er ikke det restaurerte lydbildet, det informative 20-sidersheftet signert Leif Gjerstad eller mengden av gode låter. Nei, det som imponerer mest er at musikken holder. I massevis. Sammenlign med nesten hva som helst fra 1971, og du vil oppdage at ”Friendship” fortjener å bli plassert på listen over de beste platene fra det året – uansett nasjonalitet.
Aldri bedre
Begynn gjerne med kutt 10 – ”Take the Road Across the Bridge”. Herrene Bøhren, Åserud, Vilbo, Grøslie og Dahl får ha meg unnskyldt, men de har aldri laget noe som har overgått dette kuttet. Og de trenger ikke skjemmes av den grunn. Dette er kuttet som for all ettertid vil være beviset for hvor god norsk rock kunne være tidlig på 70-tallet.
Og har norsk rock hatt en bedre vokalist enn Freddy Dahl? Kanskje. Men akkurat nå, her jeg sitter og leviterer mens musikken svever som et flyvende teppe gjennom rommet, er det ingen som kommer i nærheten etter min mening. Junipher Greene var enestående, og ”Friendship” er en milepæl i norsk rocks historie.
Odd Nerdrum
Omslaget til ”Friendship” var også historisk: Det var prydet av et maleri signert den ambisiøse og den gang relativt ukjente kunstneren Odd Nerdrum. Dette maleriet har i aller høyeste grad bidratt til å gjøre ”Friendship” til et av de største samleobjektene i norsk platehistorie.
Dessverre er ikke maleriet gjengitt med samme majestetiske kraft på denne cd-utgaven. En billig avfotografering i 10 x 10 cm er kjipe greier i forhold til utbrettet på 30 x 60 cm. Men på den annen side; du må ut med en ganske høy sum hvis du vil ha tak i et strøkent eksemplar av den originale dobbelt-lp’en. Minst tusen kroner. Nå får du herligheten – med langt bedre lyd – for en tiendel av prisen. Vinylen er herved parkert – omslaget hengt på veggen.
Etterpå
Den legendariske besetningen av Junipher Greene raknet dessverre etter ”Friendship”. Høsten 1972 deltok gruppen på en større turné i Polen. Ved hjemkomsten i desember sluttet Freddy Dahl, og i februar 1973 fikk Helge Grøslie et tilbud fra Titanic som han takket ja til. Dahl kom tilbake til bandet for å hjelpe til i en periode, men sluttet igjen allerede i april. Junipher Greene valgte å fortsette som trio. Men det er en annen historie.