
Silas Graae på trommer står for Mews nydelige taktskifter. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.
Flere bilder av Mew på Norwegian Wood!
Og plutselig hadde det gått en time.
Vakkert og avansert
Man blir mange ganger bare stående å måpe i møte med danskene. Det er så utrolig vakkert. Samtidig er det så imponerende avansert.
Da danskene slapp ”Frengers” i 2003 gikk stjernene bananas og satte dem på favorittlista i iPoden.
Stjerneband
De melodiøse låtene med den helt spesielle innpakkingen bestående av de herligste broer og taktskifter gjorde Mew til kredband nummer en, og lykkeønskninger haglet fra både Bowie- og Bonoer.
I fjor slapp de ”And The Glass Handed Kites”, som er nesten like bra.
Lange låter
Platene har solgt som bare rakkern i Norge og bandet har skaffet seg en bred fanskare her. Veldig mange av dem var i Frognerbadet søndag, nærmere bestemt 8000.
Det er ikke mange band jeg kjenner som får lov til å dra låtene så langt ut som Mew, og samtidig begunstiges med publikums elleville jubel.
Godfølelse
Åtte låter på en time ble det. Mange artister klarer det dobbelte. Det åpnet med ”Special” og ”Am I Wry”, to av bandets største hiter. Og derifra og ut er man fanget. Jeg husker rett og slett ikke så mye mer, bare at jeg hadde en dejlig følelse da konserten var over.

Frognerbadet var utsolgt og Mew spilte for 8000. Foto: Arne Kristian Gansmo.