Falske debattar pregar avisene

Rutinesvikt gjer at personar med falsk identitet har fått prege debattsidene i avisene. Aviser over heile landet har trykka falske lesarinnlegg.

Nils E. Øy

Leiar i Norsk redaktørforening, Nils E. Øy, meiner avisene må skjerpe rutinane sine.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Barnevernet og politiske parti er mellom dei som har blitt utsette for kritikk frå fiktive personar.

- Dette er høgst beklageleg, seier leiar i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy.

Sterk kritikk, falske namn

Nils Marton Aadland ved barne-, ungdoms- og familieetaten på Vestlandet, har saman med ein kollega i Oslo avslørt at fiktive personar har drive ein kampanje mot barnevernet i fleire norske aviser.

- Me registrerte at det verserte lesarbrev i aviser frå Tromsø i nord til Stavanger i sør, skrivne av personar som budde i Bergensområdet. Då me sjekka litt nøyare kven desse eigentleg var, fann me ut at i alle fall to av dei opererte under fiktive namn.

Aadland fortel vidare at det var til dels svært sterk kritikk som blei framsett mot barnevernet.

- Me set stor pris på open debatt og ynskjer mest mogleg openheit, men me set òg pris på at me kan debattera med personar som har eit andlet.

- Vil sverte

Han blir støtta av Nils E. Øy, som meiner både lesarane og dei som deltek i debattane bør kunne rekne med at alle som deltek er reelle personar. Han meiner det er alvorleg når falske lesarbrev tek form av ein kampanje, og trur at dei som står bak i dette tilfellet, har som mål å sverte barnevernet.

- Desse har tydelegvis klare motiv, seier Øy som vidare fortel at fiktive lesarinnlegg vanlegvis førekjem rundt 1. april og utdrikningslag. 

- Når falske lesarbrev derimot tek form av ein kampanje, er det alvorleg, seier Øy.

- Me set stor pris på open debatt, men me set òg pris på at me kan debattera med personar som har eit andlet.

Nils Marton Aadland

Mange let seg lure

Det er Bergens Tidende som i dag skriv om den falske kampanjen. Avisa har publisert falske innlegg frå fire fiktive personar som ikkje er registrerte i folkeregisteret. Totalt har BT funne rundt 40 falske lesarbrev. Aftenposten, Adresseavisa, Nationen og Dagbladet er nokre av dei andre avisene som har gått på limpinnen.

- Kvalitetskontrollen vår har rett og slett ikkje vore god nok, seier Trine Eilertsen, politisk redaktør i Bergens Tidende. Alle som skriv innlegg til avisa skal oppgje namn, adresse og telefonnummer, men Eilertsen må innrømme at rutinane på sjekk av lesarinnlegg ikkje har vore tilstrekkeleg.

- Det er klart at dette er noko me må ta svært alvorleg, og me må vere endå meir mistruiske til dei som sender innlegg til oss – dessverre.

Fiktive politikarar

Saka med barnevernet er ikkje eineståande. Det siste halvåret har fleire innlegg i Bergens Tidende gått til angrep på Høgre. Ein Tor M. Halvorsen har underteikna, men han eksisterer ikkje. Eilertsen er spesielt kritisk til at politikarar opererer under falske namn i avisdebattar.

- Det er noko politikarane må ta opp med sine eigne, og toppane i dei lokale partia må gjere det klart for sine folk at å gjere dette vil føre til alvorleg refs. Ein kan ikkje øydeleggje den lokale debatten med å gje inntrykk av at det er fleire engasjerte enn det faktisk er.

- Er det lesarar som har ringt inn og reagert?

- Me har hatt kontakt med eit par, som er svært skuffa og som sjølvsagt lurar på kvifor ikkje dei har kome på trykk når desse falske personane har gjort det. Då må vi berre forklare dei at dette er noko vi er svært leie oss for.

- Må skjerpe seg

Nils E. Øy meiner det dreier seg om ein heilt klar rutinesvikt hjå avisene, og etterlyser nå ein betre kvalitetskontroll av lesarinnlegg.

- Avisene har moglegheit til å sjekke debattantane når dei krever fullt namn, og nokon tek i tillegg stikkprøver på telefon. Avisene har rutinane som trengs, men dei må innskjerpe kontrollen, meiner Øy.

Nils Marton Aadland håpar på si side at det som har kome fram vil hindre fleire falske kampanjar i framtida.

- Eg håpar det, for ingen er tent med at ein har fiktive debattar gåande i avisene.

Kulturstrøm

  • Wagners barnebarn døde langfredag

    Verena Wagner Lafferentz (98) var det siste av Richard Wagners gjenlevende barnebarn, og ble kalt «wagnerfamiliens grande dame». Hun var også en av de siste som kjente Adolf Hitler personlig, etter først i 1940-årene å ha hatt et forbigående romantisk forhold med ham, og siden ha beholdt kontakten. Hennes barn kalte ham «onkel Wolf». Lafferentz var datter av Siegfried Wagner, som var sønn av Richard og Cosima, som var født Liszt, og hun var således også oldebarnet til Franz Liszt. Les New York Times' nekrolog her.

  • Norsk jazz vises for verden

    Norge er hovedland på verdens største bransjetreff for jazz, «Jazzahead», som åpner i Bremen i Tyskland torsdag. Messa samler musikere, agenter og plateselskaper fra hele verden. Under Norwegian Night åpningsdagen spiller blant andre Hedvig Mollestad (bildet), Karl Seglem og Thomas Strønen. Mer enn hundre norske musikere får vist seg fram under årets «Jazzahead».

    Hedvig Mollestad Thomassen
  • Kvinneskjellettfunn trolig leder

    Gjenstandene i båtgraven som ble funnet høsten 2017 på Hillesøy utenfor Tromsø tyder på at kvinnen ble gravlagt omkring år 800, i starten av vikingtiden. Arkeologen som leder utgravningene mener Hillesøykvinnen trolig var en lederskikkelse i et norrønt høvdingdømme, melder Forskning.no.

    Skjelettet av en kvinne funnet i en båtgrav på Hillesøy
    Foto: Norges arktiske universitetsmuseum