Ble kronprinsbarna forsøkt kidnappet?

Dramatisering av kongelig historie kan pirre ny nysgjerrighet. Her er et par ting du kanskje vil vite etter sjuende episode av dramaserien «Atlantic Crossing».

Eliza Forbes, prinsesse Ragnhild, prins Harald i Atlantic Crossing

PÅ VEI INN I BILEN: Eliza Forbes (Kirsti Lovas) får endelig være alene med prinsesse Astrid (Amathea Eik) og prins Harald (Antonín Frček) og benytter muligheten til å forsøke å kidnappe dem.

Foto: Cinenord/NRK

Dramaserien «Atlantic Crossing» handler om kronprinsesse Märthas ufrivillige eksil i USA under andre verdenskrig.

Serien er inspirert av sanne hendelser, og fortellingen er serieskapernes tolkning av det som skjedde for åtti år siden. Det er altså fiksjon, ikke dokumentar.

Men hvor mye er ren diktning, og hva er hentet fra virkeligheten?

Her er svar på noe av det du kanskje lurer på etter sjuende episode.

Denne saken avslører deler av handlingen i «Atlantic Crossing» episode sju. Du leser videre på eget ansvar.

kultur1

Ble kronprinsbarna forsøkt kidnappet?

Nei, scenen er oppdiktet.

Eliza Forbes (Kjersti Løvås) blir tatt av Secret Service

TATT PÅ FERSKEN: Eliza Forbes (Kirsti Lovas) føres bort av to Secret Service-agenter.

Foto: Cinenord/NRK

I episoden får Eliza Forbes være alene med kronprinsbarna. Hun prøver å lure dem inn i en bil, før Secret Service kommer og arresterer henne.

Det viser seg at Eliza, som over tid hadde vunnet tilliten til kronprinsfamilien, egentlig samarbeidet med tyskerne.

Kidnappingsforsøket er fiksjon. Scenen er inspirert av innholdet i et notat fra president Roosevelt.

Presidenten skriver til Märtha at han har nye opplysninger om en norsk kvinne som kronprinsparet møtte under rundreisen i 1939.

«Jeg har fått vite at du og kronprinsbarna nylig har vært på teselskap hjemme hos fru Forbes i Hyde Park. Det gjør meg urolig», skriver han.

Telegram til Märtha om mrs. Forbes

HAR GJORT UNDERSØKELSER: Dette notatet fra Roosevelt ble sendt 14. september 1942. Kronprinsessen hadde da vært noen uker i Storbritannia og feiret kong Haakons syttiårsdag.

Foto: Franklin D. Roosevelt Presidential Library and Museum

Videre sier Roosevelt at Secret Service har undersøkt Forbes nærmere og funnet ut at hun har tette bånd til Vidkun Quislings bror. Ifølge deres undersøkelser var hun «uten tvil nazisympatisør».

«Sørg for å fortelle hoffdamen din, som har vært på besøk hos fru Forbes, og barnepiken at de ikke må snakke med henne eller oppmuntre henne på noe slags vis», skriver Roosevelt.

– Vi valgte å se notatet i sammenheng med den konstante sikkerhetsrisikoen Märtha og barna levde under. Vi lot oss inspirere til en mulig fare: kidnapping, sier manusforfatter Linda May Kallestein.

Den «ekte» fru Forbes som Roosevelt omtaler, het opprinnelig Elisa Dorthea Andersen. Hun var født i Norge i 1890 og emigrerte til USA i 1920.

Der arbeidet hun som massøse og giftet seg med William Forbes – derav navnet.

Elsia Dorthea Andersen Forbes og Sara Delano Roosevelt

JOBBET FOR FRANKLINS MOR: Elisa Dorthea Forbes (til venstre) var Sara Delano Roosevelts massøse. Bildet er tatt i Hyde Park i omtrent 1940.

Foto: Privat

Etter hvert fikk hun jobb for Sara Delano Roosevelt, presidentens mor. Ekteparet Forbes var bosatt i Hyde Park i Washington, like i nærheten av president Roosevelt.

Elisa Dorthea Forbes var venninne med Hjørdis Quisling, som var gift med Arne, Vidkun Quislings bror. De var kjenninger i Norge før begge utvandret til USA.

NRK har snakket med et gjenlevende familiemedlem som sier det er helt ukjent for familien at Elisa Dorthea Forbes var politisk aktiv eller hadde nazisympatier.

De anser det som mest trolig at det kun var vennskapet med Hjørdis Quisling som gjorde at hun havnet i Secret Services søkelys.

Manusforfatter Linda May Kallestein sier de kun hadde notatet fra Roosevelt som utgangspunkt da de skapte karakteren Eliza Forbes, da de ikke klarte å finne flere opplysninger om den virkelige Elisa.

– Dette vennskapet er selvsagt ingen dokumentasjon på at Elisa Dorthea Forbes hadde nazisympatier. Vi håper ikke vår fiksjonskarakter vil skade hennes ettermæle, sier hun.

kultur2

Sa hoffdame Ragni opp jobben?

Nei.

Ragni Østgaard (Ragni Østgaard) i Atlantic Crossing

«JAG ÅKER TIL LONDON»: Ragni Østgaard (Anneke von der Lippe) sier opp jobben.

Foto: Cinenord/NRK

«Ers høghet får min upsejing», kommer det fra Ragni Østgaard etter den selsomme opplevelsen med Eliza Forbes.

Ragni drar så til London for å gjenforenes med mannen Nikolai, og Märtha bestemmer seg for å bli med for ikke å miste henne.

Dette er fiksjon. Märthas London-tur hadde dessuten vært planlagt lenge, da hun skulle delta i kong Haakons syttiårsfeiring.

– Selv om situasjonen ikke er historisk korrekt, har den en høyere mening i karakterenes emosjonelle utvikling. Den skal illustrere hvor viktige de var for hverandre, sier manusforfatter Linda May Kallestein.

Ragni og Märtha hadde nemlig et svært tett forhold.

«Jeg tror ingen utenom kongefamilien sto Kronprinsessen nærmere, enn min mor», skriver sønnen Einar Østgaard i boka «Reisen hun ikke ønsket» om oppholdet i USA under krigen.

Ragni Østgaard

MANGEÅRIG ASSISTENT: Ragni Østgaard fikk jobben som kronprinsesse Märthas hoffdame i 1929. Etter kronprinsessens død i 1954 overtok hun som prinsesse Astrids hoffdame, før hun selv døde i 1956.

Foto: Ukjent / OSLO MUSEUM: IMAGE NO OB.F06553B (BYHISTORISK SAMLING/CITY HISTORIC COLLECTION), VIA OSLOBYMUSEUM.NO

Kallestein sier dette er et eksempel på det som skiller «Atlantic Crossing» fra en dokumentar.

– Vi fyller inn tomrommene mellom faktiske hendelser og stiller spørsmålene: Hvilke dilemmaer kan karakterene stilles overfor? Hvordan kan disse utvikles over tid? Hvordan kunne de ha reagert og følt?

Hun sier målet er å skape en «karakterbue» som gjør det spennende å følge karakterene og mulig å identifisere seg med dem.

– For de er karakterer i et drama, ikke de ekte personene som faktisk levde. Vi lot oss inspirere av faktiske hendelser til å skape handlingen, og vi lot oss inspirere av virkelige personer til å skape karakterene, legger Kallestein til.

kultur3

Fikk Märtha Storkorset?

Ja.

Kronprinsesse Märtha (Sofia Helin) og kong Haakon (Søren Pilmark) i Atlantic Crossing

STOLT SVIGERFAR: Jubilant Kong Haakon (Søren Pilmark) anerkjenner kronprinsesse Märthas (Sofia Helin) krigsinnsats under festmiddagen på ambassaden.

Foto: Cinenord/NRK

3. august 1942 fylte kong Haakon 70 år. Dagen ble feiret i London, og Märtha dro som nevnt over Atlanteren for å feire sin svigerfar.

Reisen var planlagt i all hemmelighet. Märtha reiste under dekknavn fra Washington til London i et militært transportfly.

«Jeg var i Birmingham og ante ingenting om det før det kom beskjed om at hun var landet. Slikt var nødvendig av sikkerhetsgrunner», sier kong Olav i «Kongen ser tilbake» av Kjell Arnljot Wig.

«Det var en gledelig overraskelse for alle norske i London – og ikke minst for Hans Majestet – at kronprinsesse Märtha kom hit for å feire Kongens fødselsdag», skrev regjeringens informasjonsavis Norsk Tidend i sin spesialutgave i anledning syttiårsmarkeringen.

Haakon 70 år

FULL FEST: Kong Haakons syttiårsdag ble markert med brask og bram i London 3. august 1942.

Som i serien, ble Märtha tildelt Storkorset av St. Olavs Orden med kjede under festmiddagen.

Hennes innsats for Norges sak i USA lå til grunn for tildelingen.

«Dette får du ikke fordi du er kronprinsesse, men fordi du har fortjent det», sa kong Haakon under overrekkelsen.

Märtha ble i England fram til 11. september. Dagen før hun returnerte til Pook's Hill, holdt hun en tale til det norske folk fra BBCs studio.

«Jeg har i de siste ukene vært Norge nærmere enn de siste to årene. Når jeg neste gang reiser fra vest mot øst, er det mitt inderlige håp at jeg kan fortsette videre østover, helt frem til Norge, til mitt hjem, til mine venner, til mitt folk», sa kronprinsessen i talen som du kan høre her.

Norsk Tidend 8. august 1942

HJERTELIG: Slik omtalte Norsk Tidend, informasjonsavisa til den norske eksilregjeringen i London, tildelingen.

kultur4

Er Märthas garderobe historisk korrekt?

Ja, til en viss grad.

Märtha i Atlantic Crossing og Märtha i 1949

PERLEVENNER: Kronprinsesse Märtha var glad i mørkeblått og store perlekjeder. Originalen til høyre i et bilde fra 1949, Sofia Helin fra «Atlantic Crossing» til venstre.

Foto: NTB/Cinenord/NRK

Kronprinsesse Märtha var kjent for sin stilsikkerhet, motebevissthet og elegante framtoning – noe vi også ser i episode åtte.

Kostymedesignet i «Atlantic Crossing» ble derfor en prioritet.

– Vi prøvde å ligge så tett opp til tidskoloritten som mulig. Det gjelder alle karakterene som er basert på virkelige personer, sier kostymedesigner Karen Fabritius Gram.

Mood board Atlantic Crossing

«MOOD BOARD»: Noen bilder som kostymedesigner Karen Fabritius Gram brukte som inspirasjon for fargepaletten til Märtha i «Atlantic Crossing».

Foto: Cinenord

Hun sier hovedutfordringen var at det meste av fotodokumentasjon er i sort-hvitt.

Märthas garderobe er i flere scener direkte kopier av tilgjengelig bildemateriale, slik som flukten fra Oslo, flukten til Finland, båtturen til USA, ankomsten i New York og mottakelsen av «King Haakon VII».

– Det vi fant av fargebilder, viste at Märtha gikk mye i rosa, syrin og mørkeblått, sier Gram.

Kostymedesigneren tillot seg likevel noen avstikkere fra det historisk beviselige.

– Blant annet har Sofia Helin, som spiller Märtha, mye grønne klær. Det synes vi både hun og looken på tv-serien kler godt. Men det kom ikke fram av researchen at Märtha gikk mye i grønt, så her tok vi oss noen kunstneriske friheter.

kultur5

Møtte Olav en krigsflyger på pub?

Møtet er oppdiktet, men krigsflygeren eksisterte.

Erling Hammersøi, Thorbjørn Tradin og kronprins Olav i Atlantic Crossing

PÅ PUB MED FLYGUTTA: Kronprins Olav (Tobias Santelmann) tar en prat med løytnantene Erling Hammersøy (Sjur Vatne Brean, til venstre) og Thorbjørn Tradin (Iver Innset).

Foto: Cinenord/NRK

Etter en krangel med kronprinsesse Märtha tar kronprins Olav seg en tur ut på byen. Der møter han løytnant Thorbjørn Tradin og hans gravide kone Tulla.

Tradin er basert på en virkelig person. Han het egentlig Rolf Thorbjørn Tradin, men heter kun Thorbjørn i serien.

Rolf Thorbjørn Tradin

JAGERFLYPILOT: Rolf Thorbjørn Tradin deltok i luftkamp for Norge og de allierte under krigen.

Foto: Ukjent/Offentlig eiendom

Rolf Thorbjørn Tradin ledet jagerflyavdelingen på Fornebu da krigen kom til Norge. 9. april 1940 skjøt han ned et tysk fly under luftkamp. Han ble etter hvert løytnant i 611-skvadronen i Storbritannia.

Det verste med å være jagerflypilot, er når du er på bakken og «ikke kan gjøre en dritt», forteller Thorbjørn Tradin til Olav under møtet i serien.

«Jeg kjenner følelsen», kontrer kronprinsen, som lenge hadde følt avmakt over ikke å kunne bidra militært.

Han ville helst blitt igjen i Norge i 1940 for å slåss, og han hadde blitt nedstemt som forsvarssjef.

«Selv om selvdisiplin og ro hele livet var kong Olavs kjennemerke, står det ikke til å nekte at de mange dagene i London, som etter hvert ble til måneder og år, ble en stor mental påkjenning fordi han ikke fikk anledning til mer aktiv deltakelse», skriver Jo Benkow i «Olav – menneske og monark».

– Møtet treffer Olav hardt. Han har følt seg militært uvirksom siden 9. april. Nå treffer han en ung mann som var i luftkamp mens han selv gjemte seg for bomberegnet i en jernbaneundergang på Lillestrøm, sier manusforfatter Linda May Kallestein.

– Tradin representerer alt Olav føler han burde ha vært. Han har til og med familien sin i London, fortsetter hun.

Hvordan det gikk med Thorbjørn og Tulla, får du vite i siste episode.

Kronprins Olav til hest i kadettuniform

MILITÆR UTDANNELSE: Kronprins Olav til hest som kadett ved Krigsskolen i 1925. I London savnet han å kunne bidra militært.

Foto: NTB
kultur6

Var Jimmy Roosevelt sønnen til presidenten?

Ja.

Lieutenant Colonel Evans F. Carlson, USMCR, and Major James Roosevelt

CAPTURE THE FLAG: James Roosevelt (til høyre) og en kollega poserer med fiendens flagg etter å ha angrepet den japanske garnisonen på atollen Butaritari. Roosevelt overrakte flagget til sin far etter hjemkomsten.

Foto: National Museum of the U.S. Navy

Franklin D. Roosevelt og Eleanor Roosevelt hadde seks barn, fem gutter og en jente. En av sønnene, Franklin Jr., ble bare åtte måneder gammel.

James Roosevelt II, eller «Jimmy», var presidentparets eldste sønn. Han var oppkalt etter farfaren, forretningsmannen James Roosevelt I.

Roosevelt hoppet av jusstudiene for å starte i forsikringsbransjen. Han var politisk aktiv, hjalp demokratene under valgkampene i mellomkrigstida, og var i en periode farens assistent.

Han ble tildelt rangen oberstløytnant i Marinen i 1936. Etter anklager om at han var kommet lett til det på grunn av sitt slektskap til øverstkommanderende, bestemte han seg for å verve seg til fronttjeneste.

James Roosevelt

MAJOR: James Roosevelt ble tildelt Navy Cross for sin innsats under andre verdenskrig. Selv om han var plattfot og vanligvis ville blitt dimittert, fikk han en lang militær karriere.

Foto: FDR LIBRARY AND MUSEUM

I «Atlantic Crossing» mottar president Roosevelt et brev med nyheter om at sønnen har deltatt i kamper på Makin Island i Stillehavet. Brevet er ikke ekte, men nyheten er reell.

I august 1942 gikk 211 amerikanske marineinfanterister i land på atollen Butaritari i Stillehavet.

Kampene pågikk i to dager. Amerikanernes mål var å samle etterretning og ta krigsfanger. De lyktes ikke, men vant en taktisk seier.

Etter krigen gikk James Roosevelt igjen inn i politikken. Han satt i Kongressen i en tiårsperiode, jobbet i FN og støttet valgkampene til Nixon og Reagan.

Han var gift fire ganger, fikk til sammen sju barn og døde i 1991, 83 år gammel.

kultur7

Er «King Haakon VII»-scenene filmet ved det ekte skipet?

Nei.

SLIK SKAPER MAN ET SKIP: Eksteriørbildene av «King Haakon VII» er hundre prosent datagrafikk.

Da kronprinsesse Märtha og president Roosevelt ankommer havna og ser opp på «King Haakon VII», er båten hundre prosent datagrafikk.

Scenen da Märtha står på dekk og ser flagget som heises, er derimot filmet om bord MS «Sandnes» i Stavanger.

Dette skipet ble brukt flere steder – om bord DS «Mira» i episode én, USAT «American Legion» i episode tre, og HMS «Norfolk» i siste episode.

Alle disse skipene er gjenskapt digitalt i bildene der vi ser dem fra avstand. Når skuespillerne interagerer med skipene, er det MS «Sandnes» som for det meste er brukt.

MS Sandnes

SKIPSBEFARING: I februar 2019 dro regissør Alexander Eik til Stavanger for å titte nærmere på skipene MS «Sandnes» og MS «Rogaland». Han endte med førstnevnte. Se innslag fra NRK Rogaland.

Det ekte «King Haakon VII» kom aldri i kontakt med fiendtlige stridskrefter. Fartøyet gikk inn i fiskerioppsynet i Norge etter krigen.

Skipet ble offer for en skjebnesvanger tabbe vinteren 1951. Kjølevannet ble ikke tappet ut av dieselmotorene før vinteren, og det frøs til is da kulda kom.

Den en gang så staselige gaven fra USA ble sterkt skadet og solgt til Rogaland Sjøguttskole i 1953.

kultur8

Ønsket Roosevelt at Märtha skulle ta imot skipet?

Ja.

Kronprinsesse Märtha (Sofia Helin)

LØNN FOR STREVET: Kronprinsesse Märtha (Sofia Helin) på dekket av «King Haakon VII» under overrekkelsesseremonien.

Foto: Cinenord/NRK

Presidenten hadde planlagt å overrekke ubåtjageren, som han kalte opp etter kong Haakon, i forbindelse med kongens syttiårsdag i august 1942.

Roosevelt insisterte på at Märtha skulle ta imot skipet på Norges vegne, men hun var i England for å feire svigerfaren på den store dagen.

Den staselige seremonien ved Washington Navy Yard ble derfor utsatt til 16. september.

Det er fiksjon at han truet med å gi skipet til Belgia hvis ikke Märtha tok imot skipet, og det er også oppdiktet at Harry Hopkins var motstander av ideen.

Invitasjon FDR

VILLE GI TIL PRINSESSENE: Franklin D. Roosevelt var tydelig i sitt ønske om at kronprinsesse Märtha skulle ta imot skipet. Han ville også gi et skip til Nederland – og ønsket prinsesse Juliana som mottaker.

Foto: Franklin D. Roosevelt Presidential Library & Museum

Som skildret i serien, holdt presidenten sin berømte tale «Look to Norway» under overrekkelsen. Der trakk han fram Norge som eksemplet på demokratienes innsatsvilje for fredens sak:

«Hvis det ennå er noen som undrer seg over, hvorfor denne krig blir kjempet – la ham se på Norge! Hvis det ennå er noen som har illusjoner om at denne krig kunne være unngått – la ham se på Norge!»

«Og hvis det er noen som tviler på demokratiets vilje til å vinne, så sier jeg ennå en gang – la ham se på Norge», sa presidenten.

Skjermbilde Dronning i gavnet - Kronprinsesse Märtha

SE TALENE: Klipp fra president Roosevelt og kronprinsesse Märthas taler under overrekkelsen av krigsskipet «Haakon VII» 16. september 1942. Fra programmet «Dronning i gavnet – Kronprinsesse Märtha, slik prinsesse Astrid husker henne» fra 1991.

Flere kilder trekker fram kronprinsessens påvirkning som bakgrunn for talen.

– Åtti prosent av fortjenesten av talen var kronprinsesse Märthas, sa Arne Skouen i NRK-serien «Kongelige førstedamer» i 2001.

Skouen ledet det norske informasjonskontoret i New York under deler av krigen og samarbeidet tett med kronprinsessen.

– Norge var alltid langt fremme i presidentens bevissthet. Han hadde den norske kronprinsessen som besøkende og som venn, og de snakket veldig ofte sammen om Norge, utdypet han.

kultur9

Dro Eleanor til London for å gi Olav ekteskapsråd?

Hun dro til London, men møtet med Olav er oppdiktet.

Eleanor Roosevelt (Harriet Sansom Harris) i Atlantic Crossing

TA VARE PÅ MÄRTHA: Eleanor Roosevelt (Harriet Sansom Harris) gir råd til kronprins Olav (Tobias Santelmann).

Foto: Cinenord/NRK

Eleanor Roosevelt reiste alene til London i 1942 etter invitasjon fra dronning Elizabeth. Presidenten besluttet at førstedamen måtte takke ja.

Dronningen ville at hun tok turen over havet for å se nærmere på britiske kvinners innsats under krigen.

«Selvfølgelig så britene på dette besøket mitt som en anledning til å få saken kjent i Amerika, for dronningen visste at jeg skrev en daglig spalte i noen aviser hjemme og at jeg stadig holdt foredrag», skriver Eleanor Roosevelt i boka «Minner og mennesker».

Roosevelt reiste over 12. oktober i direktefly uten mellomlanding.

«Vi hadde det riktig komfortabelt og hadde bare en eneste opplevelse underveis som gjorde inntrykk på oss», skriver hun og beskriver:

«Som vi brølte av sted høyt der oppe fikk vi plutselig øye på en konvoi under oss – uanselige små prikker på havet. Det var alt annet enn hyggelig å tenke på at disse skipene svevde i fare og at noen av dem plutselig kunne bli torpedert».

ØYEVITNE: Eleanor Roosevelt fikk se krigens ødeleggelser på nært hold under besøket i Storbritannia.

Hun brukte turen til å inspisere ødelagte områder og snakke med britiske og amerikanske styrker.

Det er ikke kildebelagt at hun traff kronprins Olav i løpet av oppholdet.

Førstedamen fikk merke at livet i et land i krig hadde sine begrensninger – selv i et kongelig slott.

«Rasjoneringen av brensel, vann og mat var like streng i den kongelige husholdning som i et hvilket som helst annet hjem i England. Det var malt en svart strek i badekaret mitt, og det ble tatt som en selvfølge at jeg ikke skulle tappe i mer vann enn til den», forteller Roosevelt.

Den rojale maten var også annerledes enn i fredstider.

«Vi ble servert på gull- og sølvtallerkener, men brødet vi spiste var det samme som ble spist over alt ellers i landet, og med unntagelse av litt vilt fra de kongelige jaktmarker som av og til ble servert, var maten den samme i Buckingham Palace som i militære spisebrakker.»

Hun dro hjem 15. november 1942 etter en drøy måned på krigsreise. Flyturen tilbake ble noe annerledes enn den første turen.

«Det ble noe kluss med varmeapparatene i flyet, og vi frøs bitterlig trass i alle teppene vi tullet om oss», skriver Eleanor Roosevelt.

Filmavisen

NORGESBESØK ETTER KRIGEN: Det ble et hjertelig gjensyn for kronprins Olav og kronprinsesse Märtha da Eleanor Roosevelt besøkte Norge i 1950 sammen med sønnen Elliott. Se klipp fra Filmavisen.

kultur10

Ble general Fleischer tildelt Krigskorset?

Ja.

Fleischer i Atlantic Crossing

TRAGISK SKJEBNE: Carl Gustav Fleischer (Stig Amdam) i «Atlantic Crossing».

Foto: Cinenord/NRK

Etter å ha blitt sendt til Canada mot sin vilje, ble generalmajor Carl Gustav Fleischer 1. desember 1942 beordret til å være militærattaché i Washington D.C.

Denne stillingen var vanligvis forbeholdt offiserer av lavere rang enn generalmajor.

Han kom seg aldri til USA. 19. desember skjøt han seg med sin tjenestepistol i Ottawa.

Dagen før hadde han blitt tildelt Krigskorset med sverd for «fremrakende planlegning og ledelse av operasjonene under felttoget i Nord-Norge 1940».

Han fikk aldri vite om utmerkelsen.

Vedtak Statsråd Fleischer desember 1942

TO VEDTAK I STATSRÅD: 27. november 1942 ble han beordret til Washington. 18. desember ble han så tildelt Krigskorset etter innstilling fra Hærens overkommando.

Foto: Digitalarkivet/Arkivverket

Fleischers skjebne har opptatt historikere, statsvitere og fagmilitære i flere tiår. Debatten dreier seg i hovedsak om forholdet mellom generalen og Nygaardsvold-regjeringen.

Diskusjonen i episoden mellom kronprinsen og regjeringen om Fleischer er en dramatisering. Møtet mellom generalen og kronprinsesse Märtha i en sjømannskirke er også fiksjon.

Carl Gustav Fleischers aske ble brakt tilbake til Norge etter krigen. Urnen ble satt ned på Vår Frelsers gravlund 23. oktober 1945.

Kulturstrøm

  • Varslar opptrapping i streiken

    Dersom den tvungne meklinga 30. september ikkje fører fram, trappar LO Stat opp kulturstreiken.

    Då har streiken vart i fire veker, og ytterlegare 249 tilsette kan bli tekne ut i streik.

    Streiken har blant anna ført til at fleire framsyningar og konsertar er avlyste.

    Dei streikande krev blant anna lik pensjon for menn og kvinner.

    Dersom streiken blir trappa opp, vil 805 kulturtilsette vere ute i streik.

  • Spilte sin nye låt på Lindmo

    Rockeveteranene i Madrugada er gjenforent og aktuell med ny, storslagen musikk.

    I kveldens Lindmo er de for første gang intervjuet sammen og forteller om bandets opp- og nedturer.

    Her kan du se en eksklusiv fremførelse av den nye låten «Dreams At Midnight».

    Sivert Høyem og Madrugada spiller helt ny musikk i Lindmo 24. september 2021.