Rock-historikeren Pete Frame er verdenskjent for sine stamtrær over rocke-artister. Ingen av dem har gitt ham så mye hodebry som Fairport Convention. Da han lanserte sitt endelige stamtre over gruppen, døpte han det ”Fairport Confusion.”
22 på 12 år
I sin første regjeringstid – fra 1967 til 1979 – var 22 medlemmer innom Fairport Convention, fordelt på 17 lp’er. Det er slikt som får professorer i historie til å bli interessert i rock.
Med en så forvirrende fortid var det mange som fryktet det verste (eller rettere sagt meste) da tre av de sentrale medlemmene bestemte seg for å la Fairport Convention gjenoppstå i 1985.
Men så skjedde det stikk motsatte: I mer enn 11 år holdt den nye besetningen sammen. Og siden 1996 har bare to forandringer funnet sted, noe som gjør Fairport Convention til et av de mest stabile band i bransjen.
Sammenkomst
La oss gå tilbake til begynnelsen. Simon Nicol – som fremdeles er drivkraften i bandet – startet Fairport Convention i sin families hjem i 1967 sammen med Ashley Hutchings og Richard Thompson. Like rundt hjørnet bodde den unge jenta Judy Dyble som raskt ble tatt med i det nye bandet.
Siden navnet på huset til familien Nicol var Fairport, ga gruppenavnet seg selv: Dette var en sammenkomst i huset Fairport – en ”Fairport Convention.”
Under gruppens første konsert, 27. mai 1967, dukket det opp en ung mann ved navn Martin Lamble. ”Jeg spiller bedre enn han trommisen dere har,” sa han, og ble invitert til en prøvespilling som han besto med glans.
Fairport Convention regnes fullt fortjent for å være den britiske folkrockens flaggskip. Foto: fairportconvention.co.uk.
Sandy Denny
En ekstra vokalist ble hentet inn, og med Ian Matthews ble den første besetningen komplett. Bandet rakk å lage en single og et album før Judy Dyble ble bedt om å slutte. Hun hadde ikke den samme interessen for bandet som de andre, og hun ble dermed den første av en hel rekke medlemmer som forlot Fairport Convention.
Hennes etterfølger ble Sandy Denny – en personlighet hvis legendariske status bare har økt etter hennes død i april 1978. Dennys innsats for Fairport Convention kan ikke beskrives fullverdig i ord – man må lytte til platene hun deltok på. Spesielt de tre første: ”What We Did On Our Holidays,” ”Unhalfbricking” og ”Liege and Lief.”
Tragedie
Ian Matthews forlot bandet etter ”What We Did On Our Holidays” og gjorde stor suksess med Matthews Southern Comfort. Fairport Convention laget ”Unhalfbricking” og var på god vei til å bli Storbritannias eneste seriøse svar på amerikanske vestkyst-grupper som Jefferson Airplane og Grateful Dead. Men så inntraff tragedien.
På vei hjem fra en spillejobb natt til 12. mai 1969 krasjet bandbilen. Trommeslager Martin Lamble og Richard Thompsons forlovede Jeannie Franklyn ble drept. Bandet vurderte å gi seg, men bestemte i stedet å endre musikkstil for å klare å legge tragedien bak seg. Dave Mattacks fikk det tunge oppdraget å erstatte Lamble, mens en felespiller ved navn Dave Swarbrick ble hentet inn som sjette medlem. Dermed begynte en ny era for bandet.
Klassiker
Fairport Convention la nå det gamle repertoaret bak seg. De hadde allerede flørtet med britisk folkemusikk, og på albumet ”Liege and Lief” tok de stegt fullt ut. Platen ble øyeblikkelig hyllet som en klassiker. I ettertid regnes den for å være ikke bare den første, men også beste blandingen av rock og britisk folkemusikk.
Albumet var bare så vidt kommet på markedet da både Sandy Denny og Ashley Hutchings takket for seg. I stedet for å forsøke å erstatte Denny (noe som ville vært umulig på det tidspunkt), nøyde gruppen seg med å hente inn en bassist: Dave Pegg. Han skulle til gjengjeld bli et meget viktig medlem for Fairport Convention. (Pegg har vært medlem siden den gang.)
Ingen igjen
Den femte besetningen rakk å lage den solide ”Full House” og en konsertplate. Så var det klart for neste skudd for baugen: Richard Thompson hoppet av. Mannen som ved siden av Sandy Denny hadde vært den viktigste komponisten og sangeren.
Fairport Convention strevde seg videre som en kvartett, og denne kvartetten klarte å bli den første besetningen som laget to etterfølgende lp’er: ”Angel Delight” og temaplaten ”Babbacombe Lee.”
Da Simon Nicol forlot Fairport Convention i november 1971, var det ingen av de opprinnelige medlemmene igjen i besetningen. Og det skulle bli verre.
Ustabile år
En rotete overgangsperiode begynte, der medlemmer kom og gikk. Roger Hill erstattet Simon Nicol, men ble igjen erstattet av David Rea. Tom Farnall trommet i seks måneder i stedet for Dave Mattacks. En lp ble spilt inn, men ikke utgitt. I stedet satte man sammen en dobbel samle-lp.
Først i august 1972 klarte Fairport Convention å finne en noenlunde stabil besetning. Da hadde Trevor Lucas og Jerry Donahue meldt seg på, og sammen med Mattacks, Swarbrick og Pegg laget de to plater: ”Rosie” og ”Nine.”
Jubelen var stor i mars 1974 da Sandy Denny igjen slo følge med bandet. Det ble feiret med konsertplaten ”Live Convention.” Dessverre varte ikke gleden lenge: Mattacks gikk og ble erstattet av Paul Warren, som igjen ble etterfulgt av Bruce Rowland. Og et halvt år etter albumet ”Rising For The Moon” gikk både Donahue, Denny og hennes ektemann Lucas fra borde.
Nicol tilbake
Pegg og Swarbrick bestemte på dette tidspunkt – februar 1976 – å droppe Convention fra gruppenavnet. Lp’en ”Gottle o’Geer” ble laget med Rowland og medhjelperne Dan Ar Bas, Bob Brady og Roger Burridge.
Så var tiden moden for en ny ”gjenforening”: Simon Nicol kom tilbake, det samme gjorde tilnavnet Convention. Kvartetten med Nicol, Swarbrick, Pegg og Rowland laget to plater – ”The Bonny Bunch of Roses” og ”Tippler’s Tales” – før de i august 1979 syntes det hadde vart lenge nok.
”Vi begynner å bli gamle menn,” sa Pegg og ble medlem av Jethro Tull. Fairport Convention ble stedt til hvile.
Gjenforeninger
Helt dødt var det imidlertid ikke. Årlige gjenforeninger fant sted fra 1980 til 1984, og i 1985 kriblet det såpass bra at Nicol, Mattacks og Pegg gikk i studio igjen. Fairport Convention gjenoppsto på det helstøpte albumet ”Glady’s Leap,” der selv Richard Thompson deltok som gjest.
Felespiller Ric Sanders og Martin Allcock (keyboards & gitar) gjorde den nye besetningen fulltallig – og de holdt sammen i utrolige 11 år! Først i desember 1996 var det tid for et nytt medlem, da multi-instrumentalisten Chris Leslie erstattet Martin Allcock. Og i mars 1998 valgte Dave Mattacks å gi seg etter å ha vært forbundet med Fairport Convention i nesten 30 år. Hans plass ble overtatt av den like erfarne Gerry Conway.
Cropredy
Fairport Convention har siden reaktiveringen i 1985 fortsatt å gi ut gode plater, og 35-årsjubileet i 2002 ble markert med en boks inneholdende fire cd’er med tidligere uutgitte opptak og en helt fantastisk bok på 170 sider.
Men det som gruppen bruker det meste av sin energi på, er den årlige festivalen Cropredy utenfor London som arrangeres i august. Her dukker de fleste av bandets tidligere, gjenlevende medlemmer opp for å spille med det som nå er mer en institusjon enn en gruppe. Det er på Cropredy at bandet lever opp til navnet sitt – bokstavelig talt. Der kan man virkelig snakke om en ordentlig ”Fairport Convention.”
Det Fariport Convention bruker det meste av sin energi på, er den årlige festivalen Cropredy. Foto: faircrop.co.uk.