Balanse
Utgivelse av store bokverker i et lite land som vårt forutsetter at relativt mange vil kjøpe. I dette tilfellet selges de fem bindene bare samlet og til tre tusen kroner. Da får opphavsmennene en vanskelig balansegang mellom den brede folkelige appell og det faglige korrekte.
Denne balansegangen har redaktør-professor Arvid Vollsnes og hans femti medarbeidere klart.
Folketoner
I begynnelsen synes jeg at Draumkvedet og de religiøse folketonene er svært stemoderlig behandlet.
Bind 2 har en bred skildring av vår unge nasjon der musikken benyttes som et politisk virkemiddel i statsbyggingen. Orkestre, kor og konserter, musikktidsskrifter og noter, orgelbygging og utdanning skyter fart.
Opera
Det er godt å bli minnet om at operaer som "Jegerbruden" og "Barberen i Sevilla" ble framført i Christiania i 1840-årene, ikke alt for lenge etter de ble skrevet.
Og når Oslo kirkemusikkfestival trodde de nettopp fremførte Beethovens "Kristus på oljeberget" "for første gang i Norge", er det på sin plass å minne om at det skjedde allerede i 1820-årene.
Elefantorgel
Musikkritikk blir et tema ved Winter-Hjelm i Aftenposten (som sammenliknet orglet i Uranienborg kirke med elefanter!) og Halfdan Kjerulf ("Chor og Orchester der søger sin Mage i Slethed").
Bind 3 er naturlig nok preget av artikler om Edvard Grieg, Johan Svendsen, Christian Sinding og Johan Halvorsen, oversiktlige og innholdsrike.
Pistol
Men publikum på siste del av 1800-tallet kunne også oppleve "Carmen", og "Flaggermusen" på Christiania Theater på Bankplassen.
Høsten 1897 var det voldsomme protester mot scenemusikken til Delius, som brukte "Ja vi elsker" som sørgemarsj. Det ble skutt med pistol mot dirigenten, riktignok med løskrutt!
Viktig orkesterby
På flere områder har redaksjonen selv spadd opp nytt materiale, for eksempel skildringen av populærmusikken på Tivoli og Klingenberg for hundre år siden.
På den tiden gjorde Christiania Orchester med tjuesju musikere hovedstaden til "en av Skandinavias viktigste orkesterbyer frem mot århundreskiftet". Det står det faktisk i Norges Musikkhistorie.
Grieg fikk nei
Nei til Bach
Det er også tankevekkende at pietismen var så agressiv mot kunsten at kordirigenten Lammers først etter anke til Kirkedepartementet fikk lov å fremføre Bachs Matteuspasjon og Johannespasjon i kirken.
Og da Grieg ville framføre Mozarts Requiem i Nykirken i Bergen i 1881 fikk han nei fordi verket var katolsk!
Folkelig
"I en sal på hospitalet" og andre skillingsviser har sin plass i den brede fremstillingen av den folkelige musikkulturen.
De to siste bindene er viet nittenhundretallet, og der beskrives de mange ulike områdene innen musikklivet, fra opera til musikkbarnehage.
Oversikt
Totalt sett kan det være vanskelig å holde oversikten av og til siden de samme personer og begivenheter er omtalt flere steder uten henvisninger.
På plusssiden er oversikter i hvert bind over den politiske og kulturelle historien så man kan orientere seg i samtiden. Formatet er hendig, og det er ikke spart på noteeksempler og bilder. Landets ledende musikkhistorikere står bak, og nå kan de puste lettet ut.