Retningslinjene for hva Facebook-brukerne får lov til å dele eller publisere på nettstedet er blitt offentliggjort av den britiske storavisen The Guardian. Ifølge avisen har regelverket inntil nå vært hemmelig.
Facebook har i underkant av to milliarder brukere på verdensbasis. The Guardian skriver at offentliggjøringen av regelverket trolig vil starte en debatt om rollen og etikken til Facebook.
Mener Facebook mister kontrollen
Målet med retningslinjene skal være å moderere innhold som viser vold, hatefulle ytringer, terrorisme, pornografi, rasisme eller selvskading. Likevel har Facebook flere ganger møtt internasjonal kritikk for hvilke bilder de velger å fjerne. Både ammebilder og historiske bilder, som Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnamkrigen, er blitt sensurert.
Ifølge The Guardian er flere av moderatorene som jobber for Facebook overveldet av mengden arbeid det kreves å overvåke innholdet på nettstedet.
– Facebook kan ikke kontrollere alt innholdet. Nettstedet har vokst seg for stort, for raskt, sier en kilde til avisen.
Retningslinjene
The Guardian skriver at de har sett flere av dokumentene som i løpet av det siste året er blitt sendt til moderatorene. Der skal det blant annet stå:
- Utspill som «Noen må skyte Trump» bør slettes. Som statsleder er Trump i en prioritert kategori. Men det er tillatt å skrive: «Pass på å legge alt trykket på midten av strupen dersom du vil knekke nakken på ei megge» eller «la oss banke feite barn», siden de to siste ikke regnes som troverdige trusler.
- Videoer av voldelige dødsfall må ikke alltid slettes dersom de merkes med advarsler, for de kan bidra til å skape oppmerksomhet rundt tema som psykisk sykdom.
- Noen bilder av vold eller mobbing mot barn trenger ikke bli slettet, dersom de ikke inneholder et sadistisk eller «feirende» element.
- All håndlaget kunst som viser nakne personer eller seksuell aktivitet er tillatt, men digital kunst som viser seksuell aktivitet er ikke tillatt.
- Videoer av aborter er tillatt, så lenge de ikke viser noen som er nakne.
- Facebook vil tillate folk å live-strømme forsøk på selvskading fordi de ikke vil sensurere eller straffe personer i nød.
- Alle som har mer enn 100.000 følgere blir betraktet som en offentlig person, noe som fratar dem den samme beskyttelsen som gis til private personer.
Ifølge The Guardian kan meldinger som «jeg håper noen dreper deg» også tillates. I et av de lekkede dokumentene skal det stå at Facebook anerkjenner at folk bruker voldelig språk til å uttrykke frustrasjon når de er på nett:
– Voldelig språk vurderes som regel ikke som troverdige trusler, før spesifikt språk gir oss en rimelig grunn til å tro at det er snakk om en planlagt handling. Fra dette perspektivet er ikke utsagn som «jeg skal drepe deg» eller «faen ta deg og dø» troverdige trusler, men voldelige uttrykk for avsky eller frustrasjon.
Kontekst kan få betydning
Ifølge The Guardian har Facebook sagt til avisen at de bruker programvarer som skal stoppe støtende innhold før det blir publisert på nettstedet. Samtidig ønsker Facebook at brukerne skal kunne diskutere globale og aktuelle hendelser.
– Så konteksten rundt et bilde med støtende innhold får noen gang betydning, sier Facebook til The Guardian.
Ifølge avisen har Monika Bickert, som er leder for Facebooks internasjonale retningslinjer, sagt at det er utfordrende å finne en enighet om hvilke regler som bør gjelde for alle Facebooks to milliarder brukere.
Bickert sier til avisen at noen støtende kommentarer kan bryte med Facebooks regelverk i noen kontekster, men ikke i andre.
Facebook ønsker ikke å la seg intervjue om saken til NRK.
