"Fever"-turnéen startet i Cardiff for snart en måned siden, men kritikerne var nokså lunkne til det hun presterte der. Riktignok ble premierekonserten hemmet av at Kylie hadde halsinfeksjon, men det kunne likevel ikke skjule hva showet egentlig handlet om: sexifisert bimbopop med mye show, men lite innhold.
Aftenpostens anmelder konkluderte med at showet var "velproporsjonert, gjennomkoreografert og kjølig kalkulert med utallige spektakulære kostymeskifter", og innrømmet at han nesten glemte musikken på grunn av
det visuelt kreative og fortreffelige showet. Men altså bare nesten. Det syltynne musikalske innholdet sto i veien for den helt store konsertopplevelsen.
Får respekt
Uansett hvordan Oslo-showet fredag vil arte seg, har Kylies overlevelsesinstinkt avtvunget respekt.
Da hun dukket opp som tenåringsstjerne i tvsåpen "Neighbour" på midten av 1980-tallet, med etterfølgende popsuksess med "Locomotion" i 1987 og som stjerne i Stock/Aitken/Waterman-popfabrikken, visste "alle" at det dreide seg om en døgnflue.
Rick Astley, Jason Donovan og Kylie var tenåringshelter i S/A/W-regi, men i dag er det bare Kylie som fortsatt har en karriere. Mens de to andre er skjøvet ut i popmørket, har 34-årige Kylie nylig hatt sin aller største hit noensinne med landeplagen "Can’t Get You Out Of My Head".
Foruten Norge toppet den i fjor listene i nærmere 20 land, mens albumet "Fever" solgte over fire millioner ex.
Kylie Minogue og kjæresten James Gooding (Foto: AP Photo / Michael Crabtree, PA).
Sexsymbol med viktige venner
Kylie Minogue har dermed klart kunststykket å framstå som trendy popstjerne og sexsymbol i femten år. Ikke like hot og intens hele tiden riktignok, men likevel.
En sexistisk forklaring på Kylie-fenomenet er at hun har vært flink til å omgi seg med de rette folkene (les: mennene) på de rette tidspunktene. Først S/A/W før hun var flygeferdig, deretter INXS’ Michael Hutchence da hun trengte et litt dristigere image og så selvsagt Nick Cave, som skaffet henne den kreden hun aldri ellers ville oppnådd.
Siklende journalister
Første gang undertegnede traff Kylie var før øvrig i 1990, på en trendy restaurant i Chelsea, London. Vi var der for å feire (det høyst middelmådige) nye INXS-albumet "X", og Michael Hutchence hadde med sin daværende kjæreste Kylie.
Foruten bandet og Kylie var vi totalt ikke mer enn om lag ti gjester rundt bordet, men mens Hutchence stort sett fikk sitte i fred, stimlet de mannlige journalistene seg rundt plassen hennes. Neppe fordi hun hadde så mye interessant å melde, som for at hun appellerte til helt andre instinkter…
Reddet av Cave
På den tiden var hennes første gulltopp allerede passert, men da Kylie risikerte å bli redusert til en fordums gråstein trådte svovelpredikanten Nick Cave inn som reddende engel.
Det kom som en stor overraskelse for de aller fleste da Cave sto fram som Kylie-beundrer, og i 1996 trakk henne med seg i murderballaden "Where The Wild Flowers Grow". Med den fikk Cave sin aller første singelhit, mens samarbeidet ga Kylie en kred som ville vært utenkelig tidligere.
Når Cave så mer enn utseendet i henne, så måtte det da være mer med henne, resonnerte folk. Og ga Kylie den nye sjansen som hun så imponerende har tatt vare på.
Kylie-feber
Riktignok har årene etter Cave også bydd på en liten bølgedal, men da hun støttet av Pet Shop Boys byttet plateselskap og ga ut "Light Years"-albumet (med hitsingelen "Spinning Around") i 2000 la hun grunnlaget for den Kylie-feberen som "Fever" nå har skapt.
Som en "popdronning og sexikon" som egentlig burde ha gått ut på dato, men som altså klarer å fylle Oslo Spektrum i 2002 – og kanskje endog skaper febertilstander der?