Hopp til innhold

Få vil investere i norske dataspill

Norsk dataspill-bransje er alt for risikabel å investere i, mener analytiker Eivind Nilsen i PWC. Han får støtte av spillveteran Jørgen Tharaldsen.

Dirtybit

LAGER SPILL: Norsk dataspill-bransje omsatte for 330 millioner i 2014. Aurora Klæboe Berg (i midten) er markedssjef i Dirtybit, som står bak mobilsuksessen Fun Run.

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

I Norge omsatte spillbransjen for 330 millioner kroner i 2014, viser en rapport fra Virke Produsentforeningen. Til tross for gode resultater, uteblir de private investorene.

– Konsekvensene er at veksten stopper opp, arbeidsplassene og investeringene går til utlandet i stedet for å beholdes i Norge, forteller Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen, hvor rundt 20 norske spillselskaper er organisert.

Lite attraktive

Partner i PWC, et globalt nettverk av firmaer innen revisjon og rådgivning, Eivind Nilsen, tror spillutviklerne gjør seg for lite attraktive for investorene ved at de tenker for mye spill, moro og design og for lite økonomi og butikk.

– Det er stor forskjell på hobby og butikk, og på ett eller annet nivå går du over den terskelen, og den overgangen er ofte vanskelig for mange av selskapene, mener Nilsen.

Store muligheter

Jørgen Tharaldsen, daglig leder i Megapop, er en veteran i norsk spillbransje. For tiden jobber han med en oppfølger til mobilspillet Troll mot Vikinger. Selv om lek og spill er en viktig del av det å jobbe i bransjen, er Tharaldsen enig med analytikeren i at flere må tenke mer butikk.

– Mulighetene er mye større i vår bransje enn i andre bransjer, men du vil også feile mer. Investorene og vi må møtes. De må forstå hva vi holder på med, og vi må forstå hva de driver med.

Ble finansiert av studielån

Aurora Klæboe Berg er markedssjef i bergensselskapet Dirtybit, som står bak mobilsuksessen Fun Run.

– Vi må satse på ny teknologi etter oljen. Spillbransjen er definitivt en sektor hvor det finnes mye penger, og som vil vokse i årene fremover, mener Klæboe Berg.

Markedssjefen tror mangel på forståelse og mindre privatkapital i omløp enn nabolandene, er grunnen til få private investorer. Klæboe Berg sier de i sin tid var heldige siden gründerne var finansiert gjennom studielån, og at den største kostnaden dermed var tid.

– Etter å ha oppnådd suksess, har vi klart å reinvestere inntektene i prosjektene våre, slik at vi ikke har trengt å hente inn ekstra kapital.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober