Hopp til innhold

Få norske TV-ideer kommer på TV

Norske fjernsynsprodusenter mener at for få norske ideer blir TV-programmer.

Ungkaren 20 vs 40
Foto: TVNorge

- Det er et problem synes vi at TV-kanalene i mindre grad tar sjansen på egenutvikling og tør å satse på genuine norske tv-ideer, sier Leif Holst Jensen, generalsekretær i produsentforeningen.

Over 20 programmer har premiere eller sesongpremiere på norske kanaler i løpet av de neste tre ukene. De fleste programmene er norske versjoner av utenlandske konsepter.

Økonomisk spørsmål

- Vi er flinke til å versjonere formater og sette dem inn i norsk kontekst, men vi lager ikke nok egne prosjekter, mener Holst Jensen.

- For oss handler det om seertall. Vi er avhengige av å sikre økonomien i våre kanaler, og sånn sett må vi kjøpe inn formater som er testet ut i andre land, sier Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge.

Samtidig understreker han at de også satser på norskutviklede programmer. Denne uken har kanalen premiere på egenproduksjonene "Glamourjentene" og "Jakten på den 6.sans".

Kaster ballen tilbake

Programdirektør i TV2, Nils Ketil Andresen, synes ikke at kanalen har for få norske programmer på sendeplanen, og trekker fra "Skaperen" og "Prosjekt X" som to programmer kanalen selv har utviklet.

- Dersom du ser på de store formatene som har hatt premierer den siste tiden, så har det vært brukt utrolig mye penger på å utvikle og teste disse, og de ressursene har ikke nødvendigvis verken vi eller norske produsenter. Vi bruker masse penger på å forsøke utvikle egne ideer, sier programdirektør i TV2, Nils Ketil Andresen.

Han mener at det er minst like mye bruk av innkjøpte formater i NRK som i de kommersielle kanalene, og kaster like godt ballen tilbake til produsentforeningen.

- Det er opp til norske produsentene å produsere gode ideer og presentere disse for oss. Dette er ikke bare kanalenes ansvar, sier Andresen.

Terje Sporsem er programleder i "Skaperen" på TV2
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober