Etter krigen har 54 nordmenn blitt begravd på statens bekostning. Av de som har fått en slik begravelse siden krigen, er 51 menn og kun 3 kvinner.
- Det er litt pinlig. Når vi ser bakover i tid burde det ha vært flere kvinner flere steder, men dette er vel for galt, sier tidligere kinosjef Ingeborg Moræus Hanssen. Også lagtingspresident Inge Lønning er forbauset over fordelingen.
- Det er en ganske dramatisk forskjell, det må man innrømme, sier Lønning.
Vesaas den siste kvinnen
Halldis Moren Vesaas var den siste kvinnen som fikk begravelse på statens regning da hun døde i 1995. Den første kvinnen etter krigen var Sigrid Undset i 1949, den andre var statsråd Sonja Ludvigsen i 1974.
I likhet med de aller fleste tidligere kulturministre fant heller ikke Valgerd Svarstad Haugland en kvinne å gi æresbegravelse til i sin regjeringstid. Hun mener at dette saker som er svært vanskelig å vurdere.
- Jeg syns det alltid blir en uverdig debatt etterpå dersom det er noen som ikke får det, men samtidig må man passe på at det ikke blir til for mange, for da blir det ikke noe ære ved det, sier hun.
Det er flest politikere som har blitt hedret med æresbegravelse, og blant kunstnerne er det forfatterne som nyter størst respekt. Seks forfattere har fått begravelse på statens bekostning, to komponister, to skuespillere og en billedkunstner.
