"Evig varer lengst"
Det Norske Teatret, premiere 8.3.00
Av Kjartan Fløgstad
Instruktør Cathrine Telle
Med Hildegunn Riise, Elisabeth Sand, Lasse Kolsrud, Per Shaanning
Bistandsarbeider Harry Osen kommer hjem fra Afrika og vet ikke at hans kone, Sara, har innledet et forhold til hans beste venn, Stensil. Stensil har brutt med sin kone, Harriet. Forfatterens og instruktørens kunst blir å holde Harry uvitende om utroskapet, mens det foregår rett foran nesen på ham og oss. Og å få oss til å tro på det.
Det er ingen frøken-slag Fløgstad smeller over fingertuppene til 68-generasjonens dobbeltmoralske idealister. Fru Harry Osens utroskap er ikke et uheldig unntak. Det viser seg etter hvert at ryggesløsheten syder og koker på høyt politisk plan også. Landets utenriksminister har sine svin på beite i dette umoralske skogsterrenget.
Kjartan Fløgstad er en spesielt språkbevisst forfatter. I "Evig varer lengst" leker han seg med aforismer og ordspill og avslører samtidig hvordan vi bruker hule fraser både i privat og offentlig språk.
Som akademiker og fasadeklatrer Antti Perkelsen sier i sin karakteristikk av bistandsarbeider Harry Osen: "Når han snakker, høres det ut som om han ikke får skinnet av pølsa."
Lasse Kolsrud utleverer den naive og idealistiske bistandsarbeider Harry Osen fra Oslo 3 med mye varme. Han som vet at biologi har røtter mens zoologi har føtter. Og han blir aldri en parodi. Replikkene sitter for det meste med elegant timing – særlig hos Kolsrud og Per Shaanning. Han tolker Antti Perkelsen i skjødesløs macho-stil.
Fløgstads brodd mot 68’ernes moral blir tydelig i Anttis forsvar når Harriet kaster ham ut av sengen: "Jeg tenkte ikke på noe intimt samliv - bare litt seksuell omgang!
Hildegunn Riise som Sara er best i ordløs pantomime når hun leker gjemsel med ektemannen. Sven Erik Brodal som hans eksellense, ministeren, byr på en tøylesløs og festlig danseoppvisning.
Fløgstad tar kanskje damene mer på alvor enn mennene, for han har ikke vært like oppfinnsom i replikkene de har fått tildelt. Det er herrene som utleverer seg. Kanskje med unntak av Elisabeth Sand, som Harriet, i en heftig adjektiv-bøyning som også retter seg mot 68’erne og deres ryggesløse livsstil: bedriten, bedratt, bedrukken.
Instruktør Cathrine Telle har styrt skuespillerne med like stor lekelyst som forfatteren. Første akten satt som et skudd og latteren runget. Men selv om spensten og viddet ikke kom like sterkt tilbake etter pausen, er Evig varer lengst en lykkelig suksess. Høye tall på terningen til Kjartan Fløgstad for denne intelligente fornyelsen av en vanskelig sjanger.
Lisa Kristin Strindberg
Sendt i P2s Kulturnytt 9.3.00