Karin snur seg brått og stirrer hjelpeløst på Beate. Hun er snøhvit i ansiktet og munnen bevrer da hun sier:
- Jeg tror ikke jeg orker å ha besøk i kveld likevel. Jeg tror dere må gå alle sammen. Jeg er så kvalm, ha meg unnskyldt.
Den alltid så perfekte, sprudlende vertinnen - hun som bestandig dekker over alle fadeser og pinligheter med en munter replikk, hun holder seg nå for magen og går sakte mot soverommet. Det er blikk stille i entreen. Beate må tvinge seg selv til å bli stående, aller helst vil hun løpe etter venninnen og holde rundt henne. Hun vet så inderlig godt hvor vondt hun må ha det. .
Vakre, unge, høygravide Eva er den første til å bryte tausheten:
- Uff, det var leit - er Karin blitt syk? Så synd da, vi hadde gledet oss sånn til selskapet. Ja, ja, håper vi får ha det til gode til en annen gang. Du må ønske konen din riktig god bedring, Nils! smiler hun med skinnende røde lepper rundt en kritthvit perlerad. Så vifter hun med bilnøklene til en nesten paralysert ektemann:
- Nå kan jo du kjøre hjem, likevel, Gjert, du har jo ikke drukket noe!
Nyansatte Gjert forlater åsstedet med sin Eva. Nils, Thomas og Beate hører den unge pikestemmen kvitre ubekymret i vei nedover grusgangen.
- Fy faen! utbryter Nils.
- Så det var dette dere to satt og skaldret om her om kvelden på verandaen, Beate?
Det var ikke noe mer å si. Beate grep tak i armen til Thomas og dro han ut av herskapsvillaen. Hun følte nesten at hun hadde med seg en fremmed - snille, gode Thomas så ut som om han moret seg over hele opptrinnet, som om han rett og slett frydet seg over vennens smerte.
Inne på soverommet finner Nils Karin oppløst i tårer. Hun har spydd utover det hvite, flossy vegg-til-vegg-teppet. Stanken av oppkast, eimen av sorg i rommet og redselen i sin kones øyne da han kommer inn, blir nesten for mye for Nils. Hele lykkeslottet hans raser sammen og han får et øyeblikk lyst lyst til bare å legge seg ned og gråte selv, også. Men bare nesten. For raseriet og såret stolthet er sterkere enn fortvilelsen.
- Tørk opp det jævla spyet ditt og kom inn på stua etterpå! beordrer han. Karin farer opp og piler av sted etter bøtte og klut. Selv setter han seg i TV-stolen, zapper gjennom kanalene med fjernkontrollen og prøver å analysere situasjonen: Hvor mange vet om sidespranget hennes? Er det bare Beate og Nils eller alle i vennekretsen? Og hva med kollegaene, hva med naboene? Ler de bak ryggen hans, alle som en? Tror de at han er en dårlig elsker? Tror de at Gjert er bedre enn han? Får Karin orgasme med ham? Snålt at Gjert gadd å ta henne forresten, han med den søte, unge blondine-kona... Med de puppene ---- vel, Gjert fikk vel ikke noe glede av henne lenger nå som hun var høygravid. Og så valgte han altså å trøste seg med Karin - han som har fått jobb i firmaet og alt mulig - fy faen!
Karin står foran ham:
- Unnskyld, Nils, ikke vær sint, det skjedde bare noen få ganger, det betød ingenting, stotrer hun. Sønderknust over å måtte erkjenne at elskeren hennes bare har hatt henne som sex-leketøy, prøver hun å lappe sammen ekteskapet igjen. Hun skaker ved tanken på at hun nå kanskje mister alt for ingenting. Den respektable familifaren Nils reiser seg opp og gir henne en lusing:
- Noen ganger er altfor mye! Du skal ut herfra! roper han. - Hvordan våger du å holde meg for narr på denne måten?Hvordan våger du å gjøre meg til latter for alle? Hva er det den halvfete, kvapsete Gjert har som ikke jeg kan gi deg? Tar han deg bakfra, eller? Tror du at jeg kan leve sammen med deg nå som alle vet at du ligger med andre?
Nils hyler og skriker, drar bøker ut av bokhylla, knuser krystallglassene i skjenken og bruker en vinkaraffel til å splintre bryllupsbildet deres. Hun hadde trodd de kunne sette seg ned og prate sammen om problemene. Hun hadde trodd hun kunne forklare ham at hun i mange år hadde savnet en ektemann å være kjæreste med, at hun hadde savnet flørten og komplimentene og den gode, nære sexen de hadde delt tidligere. Hun hadde tenkt at de kanskje kunne bli enige om å rive seg litt ut av den ekteskapelige rutinen og inngrodde selvtilfredsheten. Karin så nå at affæren med Gjert først og fremst hadde vært spenning og glede over at en mann virkelig "så" henne. Men han hadde kanskje ikke "sett" henne likevel, han hadde jo bare løyet. Og hva med Nils? Der han ropte ut sin fortvilelse og smadret invetaret, lurte han overhodet ikke på hvorfor hun hadde vært utro. Alt han var opptatt av, var sin egen stolthet, sitt rykte utad og at noen, det vil si Gjert, hadde vært inne på hans enemerker.
Karin forstod der og da at Nils ikke var glad i henne, men bare i tilværelsen de hadde bygget opp sammen. Han hadde elsket imagen av seg selv som bedriftslederen med et stabilt ekteskap og glade, harmoniske barn. Nå var han rasende på Karin fordi hun ødela fasaden. Men han var ikke redd for å miste henne. At hun hadde vært forelsket i en annen mann, plaget ikke Nils, bare at hans posisjon var truet. Ekteskapet deres hadde vært over lenge. Nå var det bare å ta skrittet fullt ut og gå.
Hjemme på kjøkkenet hos Thomas og Beate gikk diskusjonen livlig om opptrinnet hos venneparet. Beate unnet Thomas å fryde seg over Nils' store nederlag - de kunne faktisk le av det:
"Tenk å ansette konas elsker a' gitt! Og la du merke til ansiktet på Nils når sannheten gikk opp for ham - for ikke å snakke om Gjerts uttrykk da han så Karin i døråpningen!" Slik holdt de på i timevis og godte seg over såpeoperaen i Geitemyrsveien.
Men Beate voktet seg vel for å røpe hvor inderlig godt hun kunne gjenkjenne seg selv i venninnens smerte...
Skrevet av
Eva Alnes Holte