Les debattens utgangspunkt ved lenkene til høyre:
Fortsatt fattige
Debattinnlegg
Det er tydelig at Marit Notaker ikke har lest intervjuet med meg særlig grundig. For det første forveksler hun mine uttalelser med journalistens egne utlegninger: Den påstanden Notaker synes å reagere kraftigst på er: «Når storforlagenes redaktører handler oversettelsesrettigheter uten å lese manuskriptene på forhånd …». Hvis Notaker leser en gang til vil hun snart se at denne ytringen ikke er min, men journalistens.
Det jeg derimot har hevdet, er at svært mange sentrale titler fra forrige århundre ennå ikke er oversatt til norsk. Jeg synes det er lite betimelig at Notaker kaller meg kunnskapsløs på bakgrunn av en slik bemerkning. Jeg tror de fleste som beskjeftiger seg med litteratur kan komme opp med lange lister som understøtter min påstand.
Hvite flekker på kartet
Når så Notaker nevner at Aschehoug har Camus og Calvino ute i paperback, er det bare å si fint, og så å legge til at det skulle bare mangle. Gyldendal har gitt ut Perec og Pynchon, Cappelen har gitt ut Modiano og Sollers og slik kunne jeg fortsette. De sistnevnte er forresten bare to av en lang rekke eksempler på hva man ikke kan finne i billigutgaver.
Det finnes selvfølgelig gode oversatte bøker på det norske markedet. Så å si samtlige norske forlag gir ut en og annen interessant utenlandsk roman i løpet av boksesongen. Jeg er heller ikke så naiv at jeg tror på en snarlig komplettering av alle de store klassiske og moderne verkene på norsk. Poenget mitt er at hullene er for store, de hvite flekkene på kartet for utstrakte. Og da hjelper det ikke å bruke begreper som «kvalitetssikring» for å fortelle om hvor fortreffelig tilstanden er.
Når Notaker også trekker frem at den kinesiske forfatteren Gao Xingjian er oversatt til norsk da kan jeg ikke dy meg, men spør like ut: ble han oversatt før eller etter at han fikk Nobelprisen?
Det er, slik jeg ser det, liten tvil om at det er de kommersielle hensyn som rår grunnen, selvsagt med visse unntak. La meg spisse dette slik: Jeg tør vedde på at Tom Clancys og Liza Marklunds neste utgivelser allerede er garantert å bli oversatt til norsk, men jeg tror det blir lenge til vi får lese Kobo Abés Daiyon Kanpyoki, John Banvilles The Book of Evidence eller J.M.G Le Clézios Révolutions i norsk språkdrakt.