Hopp til innhold

EU vil nekte ungdommer under 16 år sosiale medier

Tenåringer under 16 år kan bli blokkert fra Facebook, Snapchat, Instagram, og e-post hvis ikke de får foreldrenes tillatelse. EU stemmer over forslaget torsdag.

Facebook og Snapschat

Facebook og Snapchat, to av verdens største sosiale medier, vil etter EUs ny forslag ikke kunne ha brukere under 16 år, hvis ikke barnet har fått foreldrenes godkjennelse.

Foto: AFP

EU behandler nå et forslag som vil frata ungdommer under 16 år å sette opp sosiale medier- og e-poster-kontoer hvis ikke de får foreldrenes godkjennelse. Det skriver The Times.

Loven vil gjøre det ulovlig for selskaper som Facebook, Instagram og Snapchat å samle inn data fra personer under 16 år. Den nåværende aldersgrensen er 13 år, så den nye loven vil i så fall bety en massiv hodepine for de store sosiale medier-selskapene.

Straffen for å bryte loven vil bli inntil fire prosent av et selskaps omsetning. For Facebook vil det bety en bot på over 480 millioner dollar.

Stemmer over loven torsdag

Pressekontakt Alexandra Ekkelenkamp i EU bekrefter for NRK at forslaget er oppe til diskusjon, men at de ikke vil kommentere noe før loven eventuelt går gjennom.

Det skjer førstkommende torsdag, når EU skal ha en avstemning om loven.

Det er fortsatt uklart om dette vil gjelde Norge. Barneombudet opplyser til NRK at saken vil bli drøftet i løpet av morgendagen.

Den foreslåtte regelen kommer som en del av en større overhaling av personvernlovgivningen, for å få én lovgivning for hele EU.

SINTEF: – Soleklar krenkelse av barns privatliv

Petter Bae Brandtzæg

KRITISK: Petter Bae Brandtzæg i SINTEF mener loven kan være i strid med Barnekonvensjonen.

Foto: Gry Karin Stimo

Seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF er sterkt kritisk til forslaget.

– Fra mitt perspektiv, og da har jeg forsket på mediebruk blant barn og unge i snart 15 år, vil et slikt system bidra til at foreldre i enda større grad kunne kontrollere hvor barna deres befinner seg og hva de gjør. Dette vil derfor kunne innebære soleklar krenkelse av barnets privatliv, sier Brandtzæg.

Han mener også at den mulige loven vil bli veldig vanskelig å både definere og håndheve.

– Dette er også dumt på flere måter fordi det vil hindre en kreativ og fri utfoldelse på nettet. Men på den annen side kan jeg ikke se hvordan en slik samtykkeordning skal kunne implementeres, og hva de vil definere som sosiale medier.

Forslaget vil utvilsomt møte kritikere på løpende bånd hvis det stemmes frem førstkommende torsdag. Brandtzæg åpner for at det kan være i strid med Barnekonvensjonen.

– Mange spørsmål her, og jeg redd de vil kunne gjøre mye dumt om de stemmer ja til dette forslaget. Dette vil også kunne være i strid med barnekonvensjonen. Ifølge Barnekonvensjonen har barn og unge rett til ytringsfrihet, sier medieforskeren.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober