Hopp til innhold

Etterlyser seriøs nettjournalistikk

- Annonsørene vil ikke ha kjendisnytt med mange lesere, men saker som setter dagsorden, sier Nina Hølke, sjef for Confetti mediebyrå.

Dagbladet.no

Et av dagens oppslag på Dagbladet.no.

Foto: Skjermbilde

Hølke jobber blant annet med å gi råd til bedrifer som vil annonsere på Internett.

- Kvaliteten på det redaksjonelle stoffet på nettet må bli langt bedre skal man vinne annonsørenes gunst, sier hun.

- Må bli høyere prioritert

For å klare det må de satse mer på seriøs journalistikk som setter dagsorden, mener Hølke.

- Nettet må bli enda viktigere når det gjelder å skrive de store nyhetene, vinne Skup-prisene, og stå for avsløringer og gravende journalistikk. Nyheter på nett må bli mye høyere prioritert av mediehusene og av de som sitter og prioriterer penger til papirjournalister kontra nettjournalister, sier hun.

 

- Dagbladet burde satse

Kjendisjournalistikk og historier om sex og vold får mange lesere på Internett, men det er ikke nødvendigvis de historiene som har flest lesere annonsørene vil ha, forklarer hun.

Arne Krumsvik

- Norske nettaviser har vært altfor opptatt av å være aller først med det siste, sier Arne Krumsvik, stipendiat i digitale medier ved Høgskolen i Oslo.

Foto: Jarl Fr. Erichsen / Scanpix

- Grunnen til at nettavisene skriver så mye om disse temaene er at de genererer treff og høye brukertall. Men annonsørene vil mye heller ha gode saker. Dagbladet burde satse mer, og søke å ha like gode saker i nettutgaven sin som i papirutgaven, sier Hølke.

- Skriver ikke sex-saker kun for å få klikk

Even Teimansen, konstituert nettredaktør i Dagbladet.no, er uenig i Hølkes karakteristikk.

- Annonsørene burde være i stand til å se hva vi faktisk har. Det burde være klart for de fleste at journalistikken vår er nyhetsdrevet. Vi skriver ikke sex-saker eller kjendissaker kun for å få klikk, sier han.

- For kjapp journalistikk

Arne Krumsvik, stipendiat i digitale medier ved Høgskolen i Oslo, er enig i at annonsørene er kresne på hvilket miljø de vil være i, og at nettjournalistikken fortsatt har lav status og burde kunne sette dagsorden i større grad.

- Det nettavisene har vært for opptatt av i Norge, er å være alle først med det aller siste. Det har ført til en litt for kjapp journalistikk. Tendensen er at man publiserer først og tenker etterpå. Det ligger et stort potensiale i å lage mer kvalitet og jobbe frem saker som virkelig kan sette dagsorden, sier han.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober