– Rimet har ikke hatt så høy status i Norge eller resten av verden de siste årene, sier Ingvild H. Rishøi til
.
Ingvild H. Rishøi er aktuell med barnediktboken «Pling i bollen, fine og ufine barnerim». Felles for alle diktene er at de er skrevet på rim – en stadig mer utdøende måte å formulere seg på.
- Les også:
- Rishøis debut:
Forfatter mener at et godt rim har både riktig rytme og rimer.
– Jeg hadde lyst til å lage en samling med barnerim, fordi jeg syns barnerim er en veldig flott sjanger. Selv om de fleste dikt nå ikke skrives på rim, syns jeg ikke det er noen grunn til at denne sjangeren bare skal forsvinne med de store dikterne som vi hadde før – som Inger Hagerup og Andrè Bjerke. Det er en sjanger som mange barn liker fortsatt, og hvorfor skal de bare lese 50 år gamle dikt, sier Rishøi.
Lavstatus
Ni år gamle Jenny Gade Kjerschow både skriver og leser dikt.
Foto: Bodil Maroni Jensen / NRKBarnerim er en veldig flott sjanger, selv om de fleste dikt nå ikke skrives på rim, mener Rishøi.
Ni år gamle Jenny Gade Kjerschow skriver selv dikt, og liker godt at diktene rimer.
– Noen dikt rimer, da skjønner jeg at det er et dikt. Et annet dikt ser jeg at handler om det samme, fordi ordene betyr mye det samme. Jeg liker at det rimer, sier Jenny om diktet Rishøis dikt «Tusen måter å bli gal på», sier Jenny.
Jenny leser sitt eget dikt på rim - 'Fremtiden kommer' i Diktafons radiostudio.
Foto: Ana Leticia Sigvartsen
– Må rime skikkelig
– Når det først skal rime, skal det rime skikkelig, og det er et håndverk. Det er mange som lar rimet gå på bekostning av rytmen - altså at det rimer, men rytmen sitter ikke godt i setningen, sier Rishøi.
Forfatteren André Bjerke er Rishøis store forbilde.
– Han var en mester på rim og rytme, og er mitt store forbilde, sier hun.
Det viktigste for Rishøi er at et rim skal både sitte godt rent rytmisk, og det skal rime ordentlig og ikke bare halvveis.
– Jeg kan for eksempel ikke si «Fru Brennesla og Herr Manet ble forelska så vidt jeg vet». Jeg må i stedet si «Fru Brennesla og Herr Manet forelsket seg så vidt jeg vet.» Hvis ikke blir ikke rytmen lik i de to setningene.
– Handler om musikalitet
Når man leser dikt, kan man komme inn i en annen tilstand, finne roen, og forstå verden, mener Rishøi.
– Når det gjelder rim, tror jeg vi har en innebygget en form for rytme i kroppen, som gjør av vi setter pris på ting som har god rytme. Rytme har stor mening.
(Fra venstre) Jenny Gade Kjerschow, Terje Nordby og Ingvild H. Rishøi.
Foto: Bodil Maroni JensenSkribent og musiker Terje Nordby har satt melodi til noen av Rishøis dikt.
– Jeg fikk se diktene før de kom ut, og syns det var helt vidunderlig å se tekster med såpass rart innhold og så presise rim og rytmer, som skriker etter musikk. Det er veldig sjelden å se dette på norsk, sier Terje Nordby.
Også dikt som ikke rimer eller har rytme, forholder seg til denne standarden, mener han.
– Det har noe med å danse å gjøre, og med musikalsk sans å gjøre. Det har noe med hjernen å gjøre. Når vi leser dikt som ikke rimer, eller har rytme, så forholder de seg til rim og rytme de også, bare at de er anti-rim, sier han.
- Se også:
- Se også:
- Se også:
Skrev ny slutt på Hagerups dikt
Ingvild har selv blitt inspirert av diktere som Inger Hagerup, og diktet «Det bor en gammel baker» – om bakeren som døde.
– Da jeg var liten syntes jeg diktet om bakeren var så trist, at jeg kunne ikke få lest rimet. Jeg skjønte ikke at et dikt kunne slutte så trist.
Rishøy har skrevet ny slutt til bakerdiktet, det heter «Nye boller». Hagerups originale dikt har tre vers, mens Ingvilds nye dikt har sju.
– Jeg måtte bruke sju vers for å gjenopprette bakerens ære. Det nyttigste jeg har gjort som forfatter, er å skrive en ny slutt til dette diktet, sier Ingvild.
– Jeg syns ikke et dikt skal slutte veldig trist, akkurat som at en film ikke skal slutte veldig trist, men en serie kan gjøre det siden det kommer noe mer senere, sier Jenny.
- Hør Diktafon på lørdager kl. 07.03 og kl. 15.40, med reprise tirsdager kl. 21.30.
Mer om barnelitteratur:
