Hopp til innhold

Etterlyser mer norsk homofilm

Kristenkonservative amerikanere som Ann Romney omfavner TV-serier med homofile hovedpersoner. I Norge finnes det fåtall filmer og TV-serier med skeive karakterer.

homofilt par i sengen, fra filmen Weekend

Den britiske filmen Weekend fikk strålende kritikker av norske anmeldere, men få så den på kino. - Jeg tror fortsatt skeiv film er stigmatisert, sier lederen for festivalen Skeive Filmer.

Foto: Filmweb

Bård Ydén, leder for Skeive Filmer.

Bård Ydén, leder for Skeive Filmer, tror publikum styrer unna filmer hvor homofili er tema.

- Det er dårlig med homofile karakterer i norske spillefilmer. Jeg tror fortsatt skeiv film er stigmatisert, Bård Ydén, leder og programansvarlig for Skeive Filmer, som starter på Filmens Hus i dag.

Ydén nevner den britiske filmen Weekend, regissert av Andrew Haigh, som et relevant eksempel. Filmen gikk på kino i sommer og fikk strålende anmeldelser i mainstreampressen, men ble langt fra noen publikumssuksess.

- Det er fortsatt en ”homofilm” og mange føler at det ikke angår dem. Folk går glipp av veldig mye god film med den innstillingen. Jeg har ikke tatt noen "skade" av å se ”heterofilmer”. Samtidig kan man ikke bare putte inn en homofil karakter for å lage en skeiv film. Det må være relevant for handlingen, sier Ydén.

Ikke tema

I norske spillefilmer og TV-serier finnes det få eksempler hvor homofili står som et sentralt tema. Det er heller ikke mange karakterer som avviker fra den heterofile normen.

Men det finnes noen:

  • I Mannen som elsket Yngve blir Jarle Klepp fascinert av en ny gutt på skolen.
  • TV-serien Taxi har en mer kontroversiell tilnærming til temaet. Fariba, søsteren til hovedpersonen Javar, var gift med en pakistansk mann, men også i et hemmelig forhold med en norsk jente.
  • I dramaserien Koselig med peis var moren i serien lesbisk.

Les også: Er homofili i barnebøker tabu?

- Nesbø må på banen

medieviter

Amerikanere er blitt mer eksponert for homofile TV-serier og filmer enn nordmenn, mener medieviter Gry Cecilie Rustad.

Foto: UiO

Hvorfor har vi så få eksempler fra norske serier?

- Jeg tror Jo Nesbø eller Karin Fossum må skrive en krimroman med en homofil hovedkarakter. Det er jo slike historier som blir til norske spillefilmer. Kanskje er det på tide at man stiller spørsmålet videre til norske forfattere: Hvorfor finnes det ikke flere homofile karakterer i norske bøker?, spør Gry Cecilie Rustad, medieviter ved Universitetet i Oslo.

Hun stusser over at Norge ikke har et bredere spekter av kjønnsroller og legninger i TV- og filmproduksjon.

- Det er rart, siden Norge var så tidlig ute med en likestilt ekteskapslov. Det virker ikke som det er store motforestillinger mot homofili i den norske offentligheten. Kanskje det er blitt for vanlig. Man tenker ikke på homofile nødvendigvis som en egen identitet, og at man derfor ikke savner større mangfold?

Normalisert i USA

Mens homofile karakterer er mangelvare i norske film- og TV-produksjoner, har amerikanerne trukket regnbuefarvede serier til sine bryst.

Den siste tiden har komiserien Modern Family blitt voldsomt populær. I serien, som fikk 14 Emmy-nominasjoner tidligere i sommer, har et homofilt par med en adoptivdatter fra Kina en sentral rolle.

Tidligere i høst erklærte Ann Romney, kona til Mitt Romney, at Modern Family var favorittprogrammet hennes. Den republikanske presidentkandidaten er som kjent motstander av homofile partnerskap.

- Når Ann Romney sier at Modern Family er en av favorittseriene hennes, så sier det litt om hvor normalisert har blitt, sier Gry Cecilie Rustad, medieviter ved Universitetet i Oslo.

Homofilt par med barn på armen

I den amerikanske TV-serien Modern Family møter man det homofile paret Mitchell og Cameron. Her på 'Mommy & Me-class' med adoptivdatteren Lilly.

Foto: ABC

Surrogati-TV

I høst hadde TV-serien The New Normal première på amerikanske TV-skjermer. Serien handler også om et mannlig homofilt par på utkikk etter en surrogatmor til deres første barn.

Rustad mener serier som Modern Family og The New Normal er en del av en normaliseringsprosess som har foregått over lengre tid.

Medieviteren peker på at både Will & Grace og Six feet Under hadde homofile karakterer som ble fremstilt på en dagligdags måte.

- Det blir helt klart vanligere og vanligere. Men vi må også huske på at TV-produsentene kommer fra venstresiden i amerikansk politikk, og at de har et mer liberalt ståsted enn mange andre amerikanere, sier Rustad, som skriver doktorgrad om TV-serier.

For akseptert?

Einar Egeland, langfilm- og TV-dramakonsulent hos Norsk filminstitutt, vurderer rundt 50 spillefilmmanus i året. Han kan ikke huske å ha lest ett eneste manus hvor seksuell legning var et sentralt tema.

- Det er veldig få, muligens ingen, manus hvor homofili blir tatt på alvor og behandlet på en ordentlig måte. Hvis det er en del av manus, er detsom oftest for å gi litt krydder til noen av birollene.

Hvorfor er det sånn, tror du?

- Det er vanskelig å svare på. Kanskje er det ikke et brennende tema lenger. Vi er kanskje kommet til et nivå hvor homofile er blitt mer akseptert? Samtidig vet vi at det fremdeles kan være vanskelig og stigmatiserende for unge mennesker å komme ut av skapet.

Bård Ydén i Skeive Filmer tror homofili er normalisert i Oslo, og at det er et langt mer betent tema så fort man beveger seg utenfor Ring 3.

- Det er fremdeles mange unge mennesker som ikke blir akseptert på grunn av legningen sin. Og «homo» er fremdeles et av de mest brukte skjellordene i norske skolegårder. Det er mange som sliter på grunn av fordommer mot homofile, og synlighet er viktig, selv om Norge er et progressivt land og har kommet langt i kampen for homofiles rettigheter.

Men Ydén mener norske kortfilmer er blitt mer skeiv over de siste årene.

- Det er blitt laget mer og mer skeiv kortfilm i Norge, det er veldig gøy. Kortfilmene gjør det svært godt på internasjonale festivaler, forteller Bård Ydén.

Kulturstrøm

  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh
  • Fleire artistar droppar Eurovision-arrangement

    Artistane Dotter og Titiyo skulle opptredd i Eurovision Village, men har no trekt seg. Det melder NTB.

    Eurovision Village er det offisielle festivalområdet knytt til Eurovision i Sverige. Der skal det vere fleire konsertar og arrangement frå 4. til 11. mai. Fleire av dei som skal opptre har trekt seg frå arrangementa.

    Bookingansvarleg for Titiyo skriv at «logistiske årsaker» er årsaka til at artisten ikkje speler. Dotter har fått fleire oppfordringar til å boikotte Eurovision på Instagram, fordi Israel deltek, skriv NTB.